De fattiges hvite ridder, eller...?

Det var i et TV-intervju kort etter at han gjeninntok statsministerkontoret høsten 2001 Bondevik uttalte at hvis det var noe han ønsket å bli husket for, så var å ha bekjempet fattigdom.

Og bevilgningene har økt. Blir forslaget til statsbudsjett for 2005 vedtatt er bevilgningen til fattigdomsbekjempelse i Norge økt med 1,2 milliarder i fireårsperioden. Bistandsbudsjettet er økt med 4,3 milliarder kroner, til 16,6. Det er likevel fortsatt under målsettingen fra Sem-erklæringen om en prosent av brutto nasjonalinntekten.

Samlet er bevilgningene til å bekjempe fattigdom hjemme og ute økt med 5,5 milliarder, eller en fjerdedel av beløpet den samme regjeringen har gitt i skatteletter. En fersk SV-rapport trekker også fram en rekke andre kutt; i barnetrygden, ledighetstrygden, tilskudd til skolefritidsordningene, bostøtten, rehabiliteringspengene m.m. Samlet mener fortfatterne at regjeringen i årene 2002-2004 foreslo kutt på til sammen 6,3 milliarder kroner, som først og fremst rammet de fattigste. I samme periode ble det gitt skatteletter på 19,1 milliarder - som rapportskriverne først og fremst kom de rikeste til gode.

Stø kurs

Bondeviks andre regjering har holdt oppsiktsvekkende stø kurs når det gjelder å dreie det innenlandske forbruket over mot privat sektor. Samlet ligger det an til at det private forbruket vil øke med 111 milliarder kroner fra 2001 til 2005, mens fellesforbruket i offentlig sektor øker med vel 28 milliarder kroner. Målt i prosent blir det 17 prosent opp med privat forbruk, mot 9 prosent for det offentlige.

I hverdagen merkes det blant annet i økt kjøpekraft for de som har jobb. Det merkes også i form av stengte skoler og ungdomsklubber, kronisk mangel på barnehageplasser og et helsevesen som fortsatt sliter med milliardunderskudd.

Skatt

Brageløftet om 31 milliarder i skattelette blir ikke innfridd. Sluttsummen ser ut til å bli 21,6 milliarder. Mye har kommet næringslivet til gode, blant annet fjerning av investeringsavgiften (10 mrd kr).

Det spesielle er profilen på lettelsene i personbeskatningen: Det første samarbeidsregjeringen gjorde var å oppheve skatten på aksjeutbytte. Det var en gavepakke på halvannen milliard til en svært liten gruppe av svært velstående mennesker. 90 prosent av aksjeutbyttet til privatpersoner tilfaller de ti prosent rikeste. Reformen fikk utdelt aksjeutbytte til personer til å hoppe opp fra 13,5 milliarder kroner i 2001 til 42,5 milliarder i 2002.

En fersk analyse av selvangivelsene for 2003 fra Lindorff Decision viser at de ti prosent av skatteytere med høyest inntekt økte nettoinntekten sin dobbelt så mye som resten i fjor. Igjen er det kraftig vekst i aksjeutbytte som angis som hovedforklaring. Og igjen har utdelt utbytte gjort et hopp, denne gangen til 54,9 milliarder kroner.

Skatteopplegget for 2005 har regjeringen selv beregnet at vil gi nær 5 000 kroner i skattelette for folk med lønn over 600 000, mens de med 120 000 i årslønn får en hundrelapp i skattelette.

Arbeidsmarkedet

Da regjeringen tiltrådte erklærte den at den ville 'føre en økonomisk politikk der hovedmålene er arbeid til alle...' Det året var 81 000 mennesker registrert som helt arbeidsløse eller på tiltak hos Aetat. De åtte første månedene i år var tallet 111 400. I tillegg er antall personer som jobber ufrivillig deltid økt fra 68 000 til 100 000 og antall midlertidig ansatte økt fra 194 000 til 213 000. Slår nasjonalbudsjettets prognoser til vil antall sysselsatte vokse med 16 000 i hele fireårsperioden. Det tilsvarer veksten i ett normalår på 1990-tallet. Et annet påfallende trekk er den lave aktiviteten når det gjelder arbeidsmarkedstiltak. Under den forrige arbeidsløshetskrisen fikk hver tredje arbeidsløse slikt tilbud. I Bondeviks tid har tallet variert mellom hver tiende og hver sjette.

Industrikrise

Bondevik-perioden vil også bli husket for et dramatisk fall i industrisysselsettingen. Høyt rentenivå og en skyhøy kronekurs førte til at 35 000 arbeidsplasser i industrien ble borte i løpet av få måneder høsten og vinteren 2003-04. Nå tyder de siste tallene fra Arbeidskraftundersøkelsen og Aetat på at industrisysselsettingen er i ferd med å stabilisere seg, kanskje ta seg litt opp igjen. Ifølge Aetat er det nå først og fremst pengemangelen i kommunesektoren som holder arbeidsløsheten oppe. Helse-, pleie og omsorgssektoren har det siste året hatt den raskeste veksten i arbeidsløshet.

Kommuneøkonomien

Allerede da kommuneregnskapene for 2002 forelå konstaterte Statistisk sentralbyrå at situasjonen 'gir ingen mulighet for økonomisk handlefrihet i kommunene.' Da var underskuddet på 11,8 milliarder kroner. Året etter kom det opp i over 14 milliarder. I år mener regjeringen det skal komme ned i 9,3 milliarder, og videre ned til 8,9 milliarder neste år.

Ei uke etter at årets statsbudsjett var lagt fram hadde nær halvparten av landets ordførere sluttet seg til et opprop om økte bevilgninger.

Samarbeid

Regjeringen greide vinteren 2002-03 å tømre sammen et inntektspolitisk samarbeid med partene i arbeidslivet som har fått lønnsveksten under kontroll etter det rekordgode lønnsoppgjøret i 2002. Nå er lønnsveksten i Norge nesten nede på samme nivå som hos våre handelspartnere.

Den reddet også årets lønnsoppgjør fra konflikt med brevet der regjeringen lover å foreslå lovfestet tjenestepensjon for alle.

Ellers har regjeringens reformarbeid vært preget av til dels kraftige konfrontasjoner med fagbevegelsen. Aller heftigst gikk det for seg da den i fjor ville åpne for mer bruk av midlertidige ansettelser mens Arbeidslivslovutvalget fortsatt utredet endringer i arbeidsmiljøloven. Alle de fire faglige hovedorganisasjonene forlot utvalget, og gikk først tilbake da regjeringen ble tvunget til å trekke sitt forslag.

Nå er det igjen full skjæring. Denne gangen fordi regjeringen vil bryte inngåtte avtaler om å frede sykelønnsordningen så lenge prosjektet om et inkluderende arbeidsliv pågår. Det nye i år er at LO og NHO nå freser i kor mot regjeringen.

Penger på bok

Nasjonen er blitt rikere under Bondeviks andre regjeringen. Selv om bruken av oljepenger over statsbudsjettet er trappet opp fra praktisk talt null i 2001 til over 74 milliarder neste år har Oljefondet nesten doblet seg, fra 619 milliarder i 2001 til 1 244 milliarder neste år.

Hva vil vi huske?

Spørsmålet er hva vi vil huske når Bondeviks andre regjeringsperiode kommer på noen års avstand. At Oljefondet passerte tusen milliarder eller at malingen flasset av skolene. At det ble satset 5,5 milliarder ekstra i kampen mot fattigdom eller at forskjellen mellom de rikeste og de fattigste ble større. Rentefallet og den ekstremt lave prisveksten mot slutten av perioden eller at 30 000 flere ble arbeidsløse.