«De innleide kunne gjøre drittjobbene»
— De innleide ble sett på som noen som kunne gjøre drittjobbene for en lavere lønn, forteller Carina Cajander i Industrifacket Metall til Frifagbevegelse.Det måtte en grundig holdningsendring til.
JOBB
Det svenske LO-forbundet IF Metall har ryddet opp i bemanningsbransjen.
Industrien ble hardt rammet da finanskrisen brøt ut i 2008. Nedbemanning var ikke til å komme utenom. Også i Sveriges fyrtårn, Volvo, mistet mange jobben. Til sammen 7 000 av IF Metalls medlemmer i Gøteborg fikk sparken. Forbundet visste at mange industribedrifter kom til å leie inn arbeidskraft så snart pila pekte oppover igjen.
— Da bestemte vi oss for å være så forberedt som mulig til oppgangen. Bemanningsbransjen er der, og den kommer til å vokse framover, sier Cajander.
Måtte endre syn på innleie
Hun er ansatt ved avdelingskontoret i Göteborg – byen hvor det svenske bileventyret startet i 1927. Nå er hun i Oslo for å snakke om jobben fagforeningen har gjort for å få ordnede forhold i en utskjelt bransje. En spørreundersøkelse IF Metall gjennomførte høsten 2009, avdekket at det måtte et omfattende holdningsarbeid til.
— Svarene vi fikk var skremmende. Ansatte rundt omkring mente det var bra at de innleide kunne gjøre drittjobbene for dem – og de ville ikke at innleide skulle tjene like mye som dem. Vi var nødt til å endre synet på innleide og bemanningsbyråer, forteller Cajander.
Fagforeningen satte i gang flere tiltak. De tillitsvalgte fikk opplæring om bemanningsbransjen og hvilke rettigheter de innleide har. I klubbene ble det satt i gang verveaksjoner for å skaffe flere medlemmer. De innleide skulle få en introduksjon av fagforeningen når de kom til en ny arbeidsplass.
40 millioner i erstatninger
I 2010 hadde IF Metall 137 medlemmer i bemanningsbransjen. Tre år senere er tallet 925. En organisasjonsgrad på rundt 50 prosent.
— Folks syn på de innleide var et stort problem – og vi har alle tenkt sånn. Det er til å skjemmes over. I dag er det annerledes. Innleid personal blir sett på som helt vanlige kollegaer, går ofte i den samme uniformen som de andre og har den samme lønna, forteller Cajander.
De siste årene har antall innleide i industribedrifter i Gøteborg økt kraftig. For to år siden var det på et tidspunkt 800 ved Volvo Personsvagns fabrikk, ifølge Cajander. Rundt 20 prosent av det det totale antall ansatte.
— Vi prøver å ha en god relasjon til bemanningsbyråene. De er der, og det må vi forholde oss til.
Etter at LO-forbundet satte alle kluter til i kampen mot ulovlig innleie, har det blitt avdekket at mange innleide arbeidere har jobbet for lavere lønn enn de har krav på. Klubbene har fått i oppgave å se til at ting går riktig for seg. IF Metall har de siste tre årene tatt den rettslige kampen. Det har blitt utbetalt til sammen 40 millioner svenske kroner i erstatning til ansatte i bemanningsbyråer. Bare i Gøteborg.
— Det var veldig vanlig at de ikke hadde riktig lønn. Noen klager på at det er vanskelig å regne ut, men det var aldri noen som fikk for mye, sier hun oppgitt.
Innleide skal ha gjennomsnittslønn
I Sverige ble det åpnet for å leie ut arbeidskraft allerede i 1993 – lenge før det ble en realitet i Norge. I år 2000 framforhandlet LO i Sverige en tariffavtale med bemanningsbransjen. Noen år senere ble det bestemt at de innleide skal ha gjennomsnittslønna i den bedriften de er utleid til. Det ble også innført reguleringer om arbeidstid, men det er lønna som har vært det store problemet, forteller Cajander. Etter at bemanningsbransjen ble et av hovedfokusområdene til IF Metall, har det endret seg radikalt.
— Det er en kjempestor forskjell. Vi har fått flere medlemmer, og de innleide blir sett på som en hvilken som helst ansatt på arbeidsplassen. Men vi avdekker fremdeles mange som får for lav lønn.
Fra nyttår ble EUs bemanningsdirektiv, omtalt som vikarbyrådirektivet implementert i både norsk og svensk lovverk. Cajander tror ikke det vil utgjøre noen stor forskjell i nabolandet.
— For arbeiderne i LOs tariffområde vil det ikke bli noen stor forskjell. Men det vil det bli i Norge, sier Cajander.
Fortsatt fokus på lønn
Bilgiganten Volvo, med 7 000 medlemmer i IF Metall, er ikke verstingen. Samarbeidet mellom konsernet og klubbene er nå bra, og det er enighet om hva lønna til de innleide skal være. Men det tok litt tid å få det innarbeidet, ifølge Cajander. Verre er det med de mindre industribedriftene.
— Der gjøres det fortsatt mye feil, men det kan også hende at de ikke forstår hvordan det skal regnes ut.
Selv om det har blitt ryddet kraftig opp i bemanningsbransjen i nabolandet, vil ikke Cajander gi den sittende regjeringen mye av æren.
— Det borgerlige styret i Sverige har nok gjort det lettere for arbeidsgiverne, det er mye vanskeligere å jobbe for fagforeningene nå. Dette er noe vi har forhandlet fram i tariffavtaler, sier hun.
Det er ikke bare negative ting å si om bemanningsbransjen. Cajander mener det har vært en viktig inngangsbillett til arbeidsmarkedet for mange, spesielt for de med innvandrerbakgrunn.
— Mange bedrifter bruker bemanningsbyråene som en rekrutteringsarena. De siste to årene har Volvo rekruttert mellom 400 og 500 fra innleid personal til fast jobb.
Men de lokale klubbene til IF Metall vil fortsatt følge med på utviklingen med falkeblikk.
— Bemanningsbransjen er et område vi også skal ha stort fokus på framover, lover Cajander.