Det fuktige arbeidslivet
Leger uten grenser kan være så mangt. Nå veit vi at begrepet også kan romme leger som er svært omtrentlige når det gjelder å diagnostisere arbeidstakere med store alkoholproblemer.
JOBB
Undersøkelser viser at noen leger er ”behjelpelige” med å oppgi andre årsaker enn alkoholproblemene for å begrunne arbeidstakernes sykefravær eller sykemeldinger. Av mange tjenester vi ikke har brukt for er kanskje bjørnetjenesten – som vel er det mest dekkende begrepet her – mulig å bli kvitt om vi bare anstrenger oss litt. Et sted å starte kunne være å innse at arbeidslivet er en viktig arena for forebygging av rusmiddelproblematikk – ikke omvendt: et sted der vi lærer å drikke og alt hva det kan medføre. Da må vi kanskje innføre de samme holdninger som de aller fleste av oss for eksempel har til bilkjøring og alkohol – at dette ikke er noen god kombinasjon. Heller ikke arbeidsliv (inkludert arbeidsplassen) og rusmidler høre sammen.
Dessverre veit vi at det fins en del bedriftsledere som sier de ikke vil drive rusforebyggende arbeid fordi rusen gir oss så mange gleder. Veit ikke disse det samme som International Labour Organization (ILO) har påvist, nemlig at det er en klar sammenheng mellom sykefravær og alkohol- og rusmiddelbruk? Eller forstår de ikke alvoret når Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at alkoholbruk bidrar til over 10 prosent av alle sykdommene, dødsfall og ulykker i Europa og er den ledende årsaken til invaliditet i i-landene?
At for eksempel alkoholmisbruk i arbeidslivet er underrapport, men likevel et økende problem, skyldes sjølsagt at også alkoholkonsumet i samfunnet øker. Europeerne er verst. 975 milliarder kroner koster dette i året. Over 60 ulke sykdommer og tilstander skyldes alkoholbruk. Sykdom, død, ulykker, vold og kriminalitet som har bakgrunn i alkohol koster hver europeiske familie 5200 kroner i året. I EU er det sånn at 7,4 prosent av alle sykdommene og for tidlig død kan relateres til alkohol.
Dagens norske kvinner drikker dobbelt så mye som sine mødre. I et europeisk perspektiv er det kvinnene mellom 18 og 24 år som drikker aller mest. Hvorfor er det sånn? Tilgjengeligheten har neppe noen gang vært så stor som nå. Og det er blitt mer akseptert for kvinner å drikke. Alkoholindustrien har det samme ståsted som tobakkindustrien: de ønsker ingen begrensninger, de sier de gleder der de i virkeligheten dreper. Og de markedsfører stadig nye produkter, for eksempel rusbrus som ikke var ment primært verken for voksne eller menn, men for unge jenter. I avisene florerer vinspaltene. Og ingen skjønner hvorfor Jeppe har fått selskap av Nille. Nå drikker hun også. I bøtter og spann.
Det eneste som ikke synes å påvirke vårt økende alkoholkonsum ser ut til å være den stadig bedre kunnskapen vi får om alle skadene alkoholen påfører oss. Som at kostnadene knyttet til alkoholmisbruk for arbeidsplasser og økonomien i Norge i 2004 lå på 12 milliarder kroner. At antall tapte arbeidsdager ligger på rundt 1,3 milliarder dagsverk, og koster samfunnet rundt 1,8 milliarder kroner i året. Eller at en engelsk undersøkelse viser at 80 prosent av all vold kan relateres til alkoholbruk eller at 60 prosent av alle voldtekter utføres i alkoholrus.
Vi fortsetter å drikke, på jobb og i fritid, som om ingen ting har hendt. Forstå det den som kan.