Det helsefarlige amalgamet

Etter at NRK Brennpunkt satte søkelyset på saken i 2005, har interessen for problematikken økt. Professor Bente Moen, som jobber ved Seksjon for arbeidsmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag, ved Universitetet i Bergen, var den første her i landet som lette etter ”de riktige” senskadene, ifølge Bjørn Erikson, leder ved LOs arbeidsmiljøavdeling. Hennes undersøkelser førte til at NTNU og professor Bjørn Hilt fikk 1 million kroner til videre undersøkelser - om tannhelsepersonell kan ha vært utsatt for så høye doser av kvikksølveksponering at det har ført til kognitive senskader, som det heter på fagspråket.

Kognitive senskader, innebærer skader på nervesystemet og i hjernen. Symptomene kan blant annet være konsentrasjonsproblemer, hukommelsessvikt, diffuse somatiske og psykiske plager, svimmelhet, hodepine, søvnproblemer, depresjon, skjelvinger, smerter i muskler og skjelett.

At kvikksølv er farlig har man visst omtrent like lenge som man har kjent til stoffet, mens det i årtier har vært hevdet at de små dosene som forekom i amalgam (legeringen vi puttet i tennene), var altfor lave til at de førte til helseskade. Forskningen er nå i ferd med å fortelle oss at rapportene tannhelsesekretærene har kommet med i årevis, sannsynligvis har vært helt reelle, og har ikke hatt utgangspunkt i dårlig psykisk helse.

I rapporten som professor Bjørn Hilt ved NTNU og St.Olavs hospital nylig la fram, konkluderes det med at det er grunnlag for å anta at det er en sammenheng mellom kvikksølveksponering og de senskader som er oppstått.

Bjørn Hilt uttaler nå at de som har vært eksponert for kvikksølv og som har den type helseproblemer, og som ellers fyller kravene i loven, bør få erstatning for yrkesskade.

Fagforbundet har fulgt saken og i uttalelsen fra forbundet, sier leder for Seksjon helse og sosial, Kjellfrid T. Blakstad, at Fagforbundet ser meget alvorlig på funnene i rapporten, og de vil gi alle medlemmer som har vært eksponert av kvikksølv gjennom jobben sin, den nødvendige støtte for at de skal vinne fram i sin sak. Det dreier seg om tannhelsepersonell, og i første rekke tannlegesekretærer.

Før rapporten ble lagt fram har Fagforbundet hatt flere møter med Arbeids- og inkluderingsdepartementet der de har kommet med krav om at nødvendige undersøkelser ble iverksatt.

Totalt fikk forskerne inn svar fra 1855av de 3747 spurte. Av deltakerne var 1193 tannhelsepersonell, og 662 fra en kontrollgruppe.

Undersøkelsen viser at tannlegesekretærene var mer eksponert for kvikksølv enn tannlegene og de andre tannhelsearbeiderne.

Tannlegeassistentene har større problemer med blant annet hukommelse, konsentrasjon og trøtthet, enn de andre gruppene i undersøkelsen.

Hilt forteller at tannlegeassistenter som fremstilte kobberamalgam eller jobbet i lokaler der det ble sølt mye med kvikksølv, oftere rapporterer om plager enn andre.

Hilt henviser til flere andre internasjonale undersøkelser hvor de har gjort funn som tyder på skader.

Minst 10 000 kvinner jobbet som tannlegeassistenter mellom 1960 og 1990.

Bjørn Hilt og hans forskerteam fra St.Olavs hospital skal gjøre ytterligere undersøkelser av 100 tannlegeassistenter som har deltatt i undersøkelsen – 50 av dem som var mest eksponert for kvikksølv og 50 av dem som sier de var minst eksponert. Denne avsluttende delen av prosjektet skal være ferdig til sommeren, og resultatene av samtalene og de nevropsykologiske undersøkelsene skal legges frem for Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).

Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har hevdet at kvikksølvdosene var for lave til å gi helseskade, og fram til nå har ingen fått yrkesskadeerstatning. Handel og Kontor i Danmark har anmeldt 325 arbeidsskader til Arbejdsskadestyrelsen på vegne av tannklinikkassistenter som frykter at de er blitt forgiftet av kvikksølv. Dansk HK har registrert 1.722 klinikkassistenter som har henvendt seg med symptomer.

Kvikksølv (Hg0) er et naturlig forekommende grunnstoff som er flytende. Kvikksølv danner lett legeringer med andre metaller, det er ustabilt, og kan inngå mange organiske og uorganiske forbindelser.

Grenseverdiene for kvikksølvdamp i Norge er på 50 mikrogram per kubikkmeter luft, i løpet av en åtte timers arbeidsdag. WHOs grenseverdier er derimot atskillig lavere - bare på 20 mikrogram kvikksølv per kubikkmeter luft.

Sølvamalgam brukt i tannfyllinger består av 50 prosent kvikksølv, og et metallpulver som består av sølv (70 %), tinn (25 %), kopper (1-6 %) og sink (0-2 %).

Etter at pulveret og kvikksølvet var blandet, vred tannhelsesekretæren ut overskuddskvikksølv i et liten bomullsklut mellom fingrene. Hansker ble ikke brukt. Søl av kvikksølv var vanlig.

Kopperamalgamet inneholdt 70 prosent kvikksølv og 30 prosent kopper, og måtte varmes opp over en spritbrenner for så å bearbeides i hendene.

Når amalgamet varmes opp, avgir det mye større mengder damp enn når det er kaldt.

Bjørn Erikson i LO sier at norske myndigheter har vært svært tilbakeholdne med å fraråde bruk av amalgam. Han mener også at man kan stille spørsmålstegn ved hvorfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet bevilger svært lite midler til arbeidsmiljøforskning. Indre arbeidsmiljø lider sterkt i forhold til det som satses på forskning rundt ytre miljø, er hans mening.

Professor Bente Moen fra Universitetet i Bergen fikk ikke penger fra Forskningsrådet da hun søkte om sitt oppfølgingsprosjekt på tannhelsesekretærer. Hun søkte om 10 millioner kroner.

De rødgrønne partiene; Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet var i opposisjon, og ville ha en utredning etter alle påstandene om helseskader blant tannlegeassistenter.

Dagfinn Høybråten bevilget 1 million til forskning på kvikksølveksponeringen blant tannhelsepersonell, da han var minister. De pengene var det Bjørn Hilt som fikk. Alt for lite, sa Bente Moen den gangen, og mente det var et hån mot de som mener seg kvikksølvskadet.

Dersom sluttrapporten om sammenhengen mellom kvikksølveksponering og senskader er like klar, forventer Fagforbundet at departementet tar de skritt som er nødvendig for at de mange tusener som er utsatt for kvikksølveksponering gis oppreisning og erstatning, uttaler forbundet.

Det vil vise seg om Bjarne Håkon Hanssen følger opp det som må til for å få klarhet i alle spørsmålene rundt kvikksølvskader som en følge av et skadelig arbeidsmiljø.