Det viktigste spørsmålet

Det var den delen av pensjonsreformen som omhandler opptjening og uttak av alderspensjon som statsministeren og arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen redegjorde for.

Og det er store penger. I 2050, som er året da pensjonsreformen skal være gjennomført, vil det i Norge betales ut 460 milliarder kroner i pensjoner.

58 prosent

Hanssens og Stoltenbergs konklusjoner var klare: Dette er et system som alle vil tjene på. I dag har vi en gjennomsnittlig pensjonsutbetaling på 54 prosent av inntekten . Dette vil ifølge regjeringa øke til 58 prosent i 2050 med det nye pensjonssystemet.

For å få folk til å arbeide lenger skal det ikke bli avkortning på pensjonen selv om folk vil jobbe ved siden av pensjonisttilværelsen. Tvert i mot vil arbeidsinntekt i pensjonstida føre til økte pensjon i framtida.

Forslaget til nytt pensjonssystem er billigere enn det en videreføring av dagens system ville vært, anslagsvis 100 milliarder kroner må spares inn per år i 2050. Stoltenberg sa at det ikke var aktuelt å bruke Statens pensjonsfond til dette.

– Det er den løpende verdiskapningen som skal finansiere pensjonene, og så har vi oljefondet i bakhånd, sa statsministeren.

Stortinget

Det nye forslaget bygger på pensjonsforliket i Stortinget. Her ligger det grep som skal kutte utgiftene til pensjonen. Det er levealdersjustering og indeksering.

Levealdersjustering betyr at pensjonsalderen vil øke med åtte måneder hvis levealderen øker med et år. Dessuten skal ikke pensjonene følge lønnsutviklingen. Pensjonene skal justeres midt i mellom pris- og lønnsvekst.

Dette er de største innsparingsgrepene. I tillegg forventer regjeringa at flere folk i arbeid og at flere jobber lenger skal føre til at inntektene øker og pensjonsutgiftene ikke øker like mye.

Opposisjonen

Opposisjonen i Stortinget har stilt tre krav til reformen for at de skal kunne godta reformen. I statsbudsjettet fjernet regjeringa premiering av sparing i private pensjonsordninger. Dette krever opposisjonen på plass for å kunne støtte reformen.

I tillegg mener de at opptjeningstaket er satt for lavt. Regjeringa foreslår sju ganger grunnbeløpet i Folketrygden eller 435.000 kroner. Opposisjonen krever det hevet til åtte ganger grunnbeløpet eller 503.000 kroner.

Regjeringa legger opp til at en skal få pensjonsopptjening for å være hjemme med barn opp til fire år, opposisjonen mener dette må heves til seks år.

– Det er ingen av disse kravene som går i mot pensjonssystemet vi foreslår. Det betyr at opposisjonen er for det systemet vi foreslår, sier Stoltenberg som understreker at han er villig til å forhandle.

Det er Stortinget som har vedtatt at utgiftene til pensjonen ikke skal overstige 12 prosent av BNP i 2050, og det har vi holdt oss til, sier Stoltenberg.

I hele pensjonsreformen er det lagt vekt på at det skal være en bredest mulig oppslutning i Stortinget om reformen. Og da pensjonsforliket ble behandlet i Stortinget var alle partiene med, med unntak av SV og Fremskrittspartiet.