Djupedal: Har fått det de ba om

– I mine møter med folk på universitetssektoren har jeg fått signaler om at de ville ha økte bevilgninger til øremerkede områder, som for eksempel flere stipendiater, mer utstyr og flere studentboliger. Og det har de fått. Økningen i bevilgningene til universitetene og høyskolene er på 663 millioner, og i det inngår 350 nye stipendiatstillinger. Vårt budsjettforslag er et godt budsjett for den høyere utdanningen i Norge, sier Djupedal til NTB.

Leder i Universitets- og høyskolerådet, Jarle Aarbakke, sier det er positivt at regjeringen bevilger 238 millioner kroner til vitenskapelig utstyr. Men 200 av disse millionene ble tildelt allerede i vår, og det betyr at det bare er 38 millioner kroner i friske penger, mener Aarbakke.

Kappet 274 millioner

– Kuttet i fjor i den generelle bevilgningen på 274 millioner kroner er ikke rettet opp i årets budsjettforslag. Det legger ytterligere press på basisvirksomheten ved universitetene og høyskolene når ikke fjorårets kutt tilbakeføres til universitetene og høyskolene, sier Aarbakke, som også er rektor ved Universitetet i Tromsø.

Til forskning og utvikling foreslår regjeringen å øke bevilgningene med 1,2 milliarder kroner. I alt skal det bevilges 17,8 milliarder kroner i 2008 til forskning og utvikling.

I tillegg til bevilgningsøkningen på 1,2 milliarder kroner foreslås det å styrke Fondet for forskning og nyskaping med 6 milliarder kroner slik at fondets samlede beholdning blir på 66 milliarder kroner. Det vil gi om lag 300 millioner kroner i økt avkastning i 2009.

Forskning og BNP

I løpet av det Djupedal kaller to og et halvt statsbudsjett har den sittende regjeringen bevilget mer til forskning enn det den forrige regjeringen gjorde over fire statsbudsjetter. Men han innrømmer at det er tungt å nå målet om at de offentlige bevilgningene til forskning skal utgjøre 1 prosent av BNP.

– Målet er vanskelig å nå på grunn av den høye BNP-veksten i Norge. Hovedutfordringen er ikke bare å ha en stor offentlig innsats på dette området, men også å få privat sektor til å øke sin forskning. Det er også en utfordring for det private næringslivet selv, sier Djupedal. Målet er at den samlede forskningsinnsatsen skal beløpe seg til 3 prosent av BNP i Norge.

Skuffende

– Forskningsbevilgningene på statsbudsjettet er langt fra i tråd med ambisjonene om at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon, sier lederen i Forskningsrådet, Arvid Hallén.

– For Forskningsrådet er budsjettet skuffende. Det imøtekommer ikke de utfordringene Norge står overfor, og er heller ikke i samsvar med de målsettingene som Stortinget stilte seg bak under behandlingen av forskningsmeldingen, sier Hallén

– Regjeringen vil ikke nå vekstmålet for norsk forskningsinnsats på 3 prosent av BNP innen 2010 hvis de ikke kommer med et kraftig løft de nærmeste årene, sier leder i Forskerforbundet, Bjarne Hodne.

Forskerforbundet mener derfor at økningen i forskningsinnsatsen ikke er tilstrekkelig. I den forbindelse er forslaget om styrking av forskningsfondet med 6 milliarder kroner altfor lite, og denne satsingen vil ikke gi utslag før i 2009. (ANB-NTB)