Dyrt å være fattig

Det er en brutal verden vi lever i, selv i steinrike Norge. Eller kanskje er det akkurat fordi vi er så steinrike – i gjennomsnitt – at renta er så pass lav, at optimismen blomstrer og boligprisene går til himmels.

For noen dager siden sto sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities foran studentene på Norges Handelshøyskole og formante dem. Andreassen mente det ikke var noen god investering å kjøpe bolig i dag. Særlig bør studenter la være å kjøpe bolig i studietiden når prisene er så glohete som nå.

Etter hans beregninger er de gjennomsnittlige boligprisene nemlig seks ganger større enn den årlige gjennomsnittsinntekten til en nordmann på 384 000 kroner. I byene må man ut med enda mer for en bolig sammenliknet med inntekten. Prisnivået har aldri vært så høyt i Norge som nå.

Selv ikke i den verste jappetiden kunne prisnivået måles med dagens. På det meste var prisen for en gjennomsnittlig bolig fem ganger årslønna den gangen.

Et sted må folk bo. De som skal inn dette markedet for første gang gjør det med angsten skrevet i panna. Er det mulig å få en toroms leilighet for to millioner i en av de større byene der jo de fleste jobber? Og hvor mye penger vil banken gi i boliglån? Tommelfingerregelen er at med en god årsinntekt får låntakeren maksimalt tre ganger lønna.

I dag kunne vi lese noe av forklaringen til at også unge kan og tør kjøpe sin første bolig. Fire av ti boligeiere i etableringsfasen har fått økonomisk hjelp eller sikring av lån fra sine foreldre, ifølge en Infact-undersøkelse som er gjort på oppdrag av VG. I aldersgruppen 18-24 år har 46 prosent fått slik hjelp. Det samme har 31 prosent av de mellom 25 og 39 år.

- Når man går inn boligmarkedet er det ikke bare utdanning og egeninntekt som teller, man er også avhengig av forfedrenes formue, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.

Ifølge undersøkelsen er det mest vanlig å gi mellom 100 000 og 500 000 kroner. Nesten halvparten av dem som fikk støtte, fikk i denne størrelsen. En drøy tredel fikk under 100 000 kroner. 11 prosent fikk over en halv million. Unge kvinner fikk oftere mindre beløp enn de unge mennene, noe som er sjokkerende i seg selv.

Får man en halv million til sin første bolig, hjelper det godt på. Hvem ville ikke takket ja til det bingoloddet? Dessverre havner nok ni av ti utenfor de formuendes rekker der penger renner inn på den måten.

Prisgaloppen på boliger kan ikke stanses med vedtak. Men det kan bygges mange flere studentboliger i alle byer med stor studentmasse for å stoppe spekulasjonsinvestorene. Boligskatten er et egnet virkemiddel. Og selvfølgelig økt rente. Men det rammer jo de unge aller hardest, ikke oss med snart nedbetalt gjeld.

Jeg er glad jeg ikke er ung i dag!