Dyrt for private barnehager

Trass i de dystre utsiktene stemte flertallet av de private barnehagene ja ved uravstemningen om forslaget til ny tariffavtale. Uravstemningen endte med at 509 barnehager sa ja og 322 barnehager nei.

– Jeg er ikke i tvil om at mange av dem som svarte ja egentlig ønsket å svare nei, men hensynet til barna og de ansatte gjorde at de svarte som de gjorde, sier daglig leder i PBL, Arild Olsen, til NTB.

De små mest utsatt

Olsen mener at økte lønnskostnader først og fremst rammer de små barnehagene og barnehager i distriktene.

– Jeg tror at noen, som egentlig burde ha gitt opp tidligere, må gi seg etter dette oppgjøret. De er først og fremst de små barnehagene som vil få problemer, men også distriktsbarnehagene sliter. Regjeringen legger opp en meget kraftig sentraliseringspolitikk, sier han.

Olsen mener at regjeringens finansieringsordning må ta ansvaret for at enda færre private barnehager har mulighet til å gi sine ansatte ordnede lønns- og arbeidsforhold på nivå med ansatte i kommunale barnehager.

– Forskjellsbehandling

Olsen sier at forskjellsbehandlingen med systematisk mindre tilskudd til barn i private barnehager gjorde årets lønnsoppgjør i privat barnehagesektor utrolig vanskelig.

Han bruker harde ord om regjeringens politikk.

– Regjeringen har ikke gjort noe som helst for å heve kvaliteten, eller for å lage et bedre finansieringssystem. Den har bare vært opptatt av utbygging. Vi har aldri hatt så dårlige ministre for barnehagen som etter at barnehagene ble overført til Kunnskapsdepartementet, sier han.

I alt går om lag 120.000 barn i private barnehager. Antallet ansatte kommer opp i 34.000. (ANB-NTB)