Egyptisk fagbevegelse er en del av regimet

Egypts arbeidere er på gaten. Protestene mot Hosni Mubaraks knapt 30 år lange styre startet blant unge intellektuelle og studenter, som kunne se fram til et liv i arbeidløshet og fattigdom.

Taus fagbevegelse

Men etter kun et par dager fant protestbevegelsen og fotfeste i alle deler av det egyptiske samfunnet. Da titusener av demonstranter i begynnelsen av uken samlet seg på Tahrir Plassen, som er blitt demonstrantenes treffpunkt i det sentrale Kairo, var også arbeidernes tilstedeværelse veldig merkbar.

Mange virksomheter i Kairo, Alexandria og Suez, hvor protestene er mest omfattende, har stengt produksjonen. Formelt heter det at personalet har problemener med å møte fram på grunn av veisperringer, portforbud og alminnelig kaos, men reelt skyldes det like mye at mange arbeidere i disse dager har valgt å slutte seg til protestene. Og dette skjer mens egyptisk fagbevegelse hele tiden har vært taus som faraos grav.

Mahalla al Kubra

– Fagbevegelsen ble for mange år siden helt overtatt av regimet, forklarer Moheb Zaki fra Ibn Khaldoun-senteret for Utviklingsstudier i Kairo. – En gang hadde Egypt en fri fagbevegelse, men det har ikke været tilfelle på lenge.

Med overtakelsen ble det slutt på frie valg i fagbevegelsen. Hosni Mubaraks egne folk ble plassert i alle sentrale poster, og dermed begynte fagbevegelsen også å pleie styrets interesser framfor arbeidernes.

Da den egyptiske økonomien kom i vanskeligheter litt inn i det nye årtusenet, svarte regjeringen med store innsparinger, som blant annet gikk hardt ut over subsidierte varer i butikkene.

Inflasjon uthulte arbeidsfolks allerede beskjedne reallønn, og det førte til de første alvorlige arbeidskonfliktene.

Misnøyen nådde et foreløpig høydepunkt da 25.000 arbeidere på en stor tekstilvirksomhet i den nordegyptiske byen Mahalla al Kubra våren 2008 la ned arbeidet i protest mot de lave lønningene. Streiken ble erklært ulovlig, og myndighetene sendte politiet på de streikende.

– Streiken ble oppløst med en utrolig brutalitet, fortsetter Moheb Zaki. – Mange mennesker kom til skade eller ble arrestert, og de «innrømmelser» styret kom med overfor arbeiderne var en hån.

Urolighetene på Misr Spinning and Weaving Company vakte gjenlyd blant unge studenter. En av dem, Ahmed Maher, brukte de nye sosiale mediene Facebook og Twitter til å organisere en landsdekkende streik i sympati med arbeiderne fra Mahalla al Kubra. Streiken fant sted 6. april 2008. Maher ble kort etter arrestert av sikkerhetspolitiet, mens hans initiativ ble til 6. April-bevegelsen, som har vært aktiv siden og som også startet protestene forrige uke.

Ny fagbevegelse

– Dette er grunnen til at fagbevegelsen ikke er med i demonstrasjonene, forklarer Moheb Zaki. – Den er akkurat nå dypt involvert i den interne maktkampen som står på i makteliten.

Han forteller at Egypt ikke bare er herjet av sammenstøt mellom demonstranter og representanter for myndighetene. I hele den gamle maktstrukturen har lederne forstått at Mubaraks æra er slutt, og alle har travelt med å overleve politisk, unngå eventuell rettsforfølgelse og om mulig sikre seg en posisjon i en ny egyptisk ledelse. Toppen av fagbevegelsen har også hendene fulle av denne desperate maktkampen.

Deler av fagbevegelsen brøt derfor med denne ledelsen denne uken og bebudet etableringen av en ny, fri fagbevægelse. Den består foreløpig av representanter fra en rekke industribyer som Helwan, Mahalla al Kubra, Sadat City og Ramadan City, men forventes raskt å få tilslutning fra andre deler av landet også – «for å understreke de økonomiske og demokratiske kravene fra den uavhengige fagbevegelsen ved tusener av streiker, sit-in aksjoner og protester fra egyptiske arbeidere gjennom årene.»

Nettopp disse konturene av en ny egyptisk fagbevegelse har sin andel i at protestene er blitt så markante i byen Suez på den egyptiske rødehavskysten. Her la de ansatte på byens store stålværk allerede i forrige uke ned arbeidet, og har siden vært aktivt med i motstanden mot regimet. Moheb Zaki opplyser også at arbeiderne på sementfabrikkene i byen Helwan sør for Kairo forventes å legge ned arbeidet når som helst.

Sterk fagbevegelse i Tunisia

Styret har iverksatt portforbud for å dempe protestene. I helgen ble portforbudet rykket fram fra klokken 16 til klokken 15 og er i kraft til klokken 8 neste morgen. Ifølge journalisten Abdel Rahman Hussein lar myndighetene med vilje bander herje i byene for at folk skal holde seg hjemme for å passe på eiendelene sine.

– Men det har ikke den tilsiktede virkningen, sier han. – Protestene stanser ikke. De blir bare større.

Fredag i denne uken blir ifølge mange iakttakere et avgjørende vendepunkt. Sist fredag fikk navnet Vredens Dag og ble rammen om masseprotester, og

– Spørsmålet er hva som kommer i stedet, sier han videre. – Folkene fra 6. April-bevegelsen er veldig unge, og de har ingen formell ledelse. Det er derfor ingen til å ta over hvis styret plutselig er borte.

Egypts tidligere generalsekretær for Det Internasjonale Atomenergibyrået, Muhammed ElBaradei, er blitt nevnt som en mulig leder, om så bare for en kort tid. Men han vurderes å mangle den folkelige oppbakkingen som skal til.

– Folk sier at han har dyre vaner og har det best på utenlandsreiser, sier Abdel Rahman Hussein med bekymring i stemmen.

Styrets plutselige avgang vil derfor åpne veien for Det Muslimske Brorskap, som er langt den største opposisjonsgruppen i Egypt, og til og med veldig godt organisert.

– Egypt er ikke Tunisia, tilføyer han. – Den tunisiske fagbevegelsen var aktivt med i jasminrevolusjonen, og den var med på å holde det hele sammen, da det gamle styret forsvant. Egyptisk fagbevegelse har vært i hendene på regimet, og ledelsen forsvinner også når regimet forsvinner, og det er en dypt problematisk situasjon.