Egyptiske kvinner stoppes ikke av seksuell trakassering

Egyptiske kvinnelige aktivister blir utsatt for voldtekt og seksuell trakassering på åpen gate under demonstrasjoner uten at politiet griper inn. Desto enda større grunn er det til å mobilisere for 8. marsfeiring.

Publisert Sist oppdatert

JOBB

25. januar 2011: Massedemonstrasjonene mot Egypts president Hosni Mubarak som har styrt landet med diktatorisk hånd i 30 år bryter ut. Det er inspirert av folkeopprøret i Tunisia.

11. februar 2011: Mubarak går av og overlater makten til et militærråd.

24. juni 2012: Det muslimske brorskapets kandidat Mohamed Mursi vinner presidentvalget.

12. august 2012: Mursi tar fra militærrådet makten og befester sin posisjon.

15. og 22. desember 2012: En ny grunnlov godkjennes etter folkeavstemning men opposisjonen nekter å godta den. Egypts grunnlovsdomstol mener at deler av forslaget til ny valglov i landet er grunnlovsstridig.

Uenighetene kan forsinke parlamentsvalget som er planlagt i april. (Kilde: NTB)

På toårsmarkeringen for revolusjonen i Egypt den 25. januar i år ble mellom 19 og 22 kvinner utsatt for seksuell trakassering, vold og overgrep på Tahrir-plassen i Kairo.

Det er ikke første gangen det skjer. Yasmine El Baramawy står utenfor domstolen Barbel Khalk i Kairo, menneskerettighetsadvokater skal levere inn side på side med bevismateriale som forteller hvordan hun og seks andre kvinner er blitt utsatt for seksuelle overgrep i forbindelse med demonstrasjoner. Historiene ligner på hverandre, kvinner som er blitt omringet av klynger med menn, avkledd, befølt, voldtatt og slått, både midt på Tahrir-plassen og i sidegatene.

- Dette skjedde på åpen gate, men politiet grep ikke inn. De egyptiske myndighetene er ansvarlige for overgrepene mot de kvinnelige aktivistene, sier El Baramawy.

Voldtatt på åpen gate

Mange kvinner har måttet betale en høy pris for å engasjere seg i kampen for rettferdighet og likestilling i Egypt både før og etter at diktator Hosni Mubarak måtte gå av 11. februar 2011. Men i det siste er overgrepene aktivistene utsettes for blitt mer voldelige. Det finnes mange historier om overgrep, men bare sju av kvinnene har turt å gå rettens vei slik som Yasmine El Baramawy.

- Jeg ble omringet av ti til femten menn, og så ble det hundre av dem. De tok meg bort fra Tahrir-plassen, rev av klærne mine og befølte meg. Først begynte de å voldta meg med hendene sine, forteller El Baramawy.

Dette skjedde klokka 6 på ettermiddagen den 23. november 2012. Hun ble ført naken bortover gaten mens hun ble befølt og slått i et kvarter før noen grep inn og reddet henne bort fra overgriperne.

- Muslimske brorskap står bak

- I revolusjonenes første dager i begynnelsen av 2011 var det ingen som kunne forestille seg at noe slikt skulle komme til å skje. Jeg tror det er Det muslimske brorskapet som står bak, de vil skremme kvinnene fra gatene. Men de tar ikke meg bort fra gaten på denne måten, sier Yasmine El Baramawy, som nikker samtykkende til at hun vil delta i demonstrasjoner framover.

El Baramawy ble også stukket med kniv flere steder på kroppen, og Advokat Ahmed El – Assiuty forteller at det er først nå at sårene har grodd.

- Vi har snakket med menn som sier de skal ha fått 600 egyptiske pund (500 NOK) av det muslimske brorskapet for å trakassere og voldta kvinnelige demonstranter.

- Hvor var politiet når dette skjedde, hvorfor beskytter de ikke kvinnene, spør advokat Ahmed El – Assiuty.

Dårlig rettssikkerhet

- Vi mente at det første steget å gå var rettens vei, sier Farah Gamal Shash, psykolog ved

El Nadeem Center for Rehabilitation of Victims of Violence and Torture. Hun går opp de skitne trappene i domstolen hvor det flyter av søppel og sigarettstumper sammen med Yasmine El Baramawy, flere andre av de fornærmede kvinnene, og menneskerettighetsadvokater og aktivister. Dersom en skal dømme ut i fra statusen på bygningen som holder på å falle sammen, så står det dårlig til med rettssikkerheten i Egypt. Egypts befolkning har levd under unntakstilstand siden fundamentalister drepte president Anwar Sadat i 1981 og Mubarak tok over.

Farah og flere fra Nadeem-senteret har fulgt kvinner som har blitt utsatt for overgrep under demonstrasjoner til sykehus og tilbudt dem psykologisk hjelp. Men kun de fleste har takket ja på grunn av redselen for stigmatisering.

- Så godt som alle kvinner i Egypt opplever å bli seksuelt trakassert, sier Farah i det øyeblikket to av sikkerhetsvaktene i tinghuset med bataljoner nærmer seg, og kommer med slibrige bemerkninger.

Protesterer mot kjønnslemlestelse

Det er kvelden før 8. mars, og i et kontor i sentrum holder en gruppe fra organisasjonen Egyptian Womens Union på å forberede Den internasjonale kvinnedagen med bannere og slagord. Et av bannerne er en protest mot at 91 prosent av egyptiske kvinner kjønnslemlestes. Egypt er et verstingland når det gjelder omskjæring av kvinner på like linje med land som Somalia og Sudan.

Gehad Ahmed er talskvinne for organisasjonen Egyptian Womens Union, som har den kjente feministen Nawal El Saadawi som grunnlegger. Hun forteller at hun ble omskåret for 10 år siden da hun var 12 år.

- Moren min har sagt at de gjorde deg for å spare meg for problemer, hindre meg fra å ha et seksuelt liv slik at jeg holdt meg hjemme. Det er ugripelig at dette er så vanlig i Egypt, sier hun.

Ahmed er svært travel med forberedelsene, de har forberedt 8. mars-markeringen i tre måneder allerede. Blant forberedelsene hører også et samarbeid mellom ulike feministiske organisasjoner for å beskytte seg mot seksuell trakassering og overgrep under demonstrasjonen, de regner ikke med hjelp fra politiet. I en demonstrasjon mot seksuell trakassering etter hendelsene den 25. januar var Ahmed vitne til at en gruppe menn overfalt en kvinne.

Kvinner inntar gatene

- Revolusjonen har ikke gått den veien vi ønsker. Seksuell trakassering har alltid vært et problem mot kvinnelige aktivister, men nå er det blitt verre enn under Mubaraks styre. Uansett, det har aldri vært så mange kvinner å se i gatene som i tiden etter revolusjonen i Egypt. Jeg tror ikke det er noen vei tilbake, egyptiske kvinner finner oss ikke i å bli behandlet slik som før, sier Gehad Ahmed besluttsomt. Selv sluttet hun å bruke hijab etter revolusjonen, noe familien hennes ikke vil godta.

Så forteller Gehad Ahmed om en optimistisk telefonoppringning hun nettopp har fått som et bevis på at kvinnene har våknet opp.

- Jeg arrangerte en workshop i selvforsvar unge kvinner i et lite sted nord i Egypt. For noen dager siden ringte en av deltakerne som både lo og gråt samtidig, og sa: «En mann befølte meg og jeg slo til han. Han ble helt sjokkert, så redd ut og gikk!»

Powered by Labrador CMS