En ny virkelighet?

Jeg skal ikke her ta stilling til hva som mentes med dette, eller om påstanden var rett eller gal. Det er en sak hver og en av oss fortsatt skal få mene noe om, men både motstandere og tilhengere av unionen synes likevel fra tid til annen å være rørende enige om at EØS-medlemskapet i realiteten bare lar oss få lov til å være tilskuere til beslutningsprosessene ved å kikke gjennom nøkkelhullet, og deretter gir oss pålegg om å gjennomføre vedtakene. Ordene innflytelse og medbestemmelse blir litt fremmedartet i et slikt bilde.

Et godt eksempel på en slik beslutningsprosess fikk vi mandag 1. oktober på et toppmøte i Luxembourg hvor EU’s samferdselsministre vedtok at det offentlige enerettsområdet for levering av post (postmonopolet) skal avvikles i medlemsstatene innen 1. januar 2011. Norge omfattes av de nye reglene gjennom EØS-avtalen, og dermed kan vi konstatere at postmonopolet i Norge om få år sannsynligvis er historie. Jeg har lenge etterlyst den politiske debatten om konsekvensene av avvikling av postmonopolet i Norge, men må konstatere at vi ikke har kommet lenger en til polariseringen mellom tilhengere og motstandere av fri konkurranse i postmarkedet.

Postkom har i flere år jobbet aktivt mot liberaliseringen av det norske postmarkedet. Vi mener at posttjenestene i Norge skal være en viktig del av landets infrastruktur og at vi derfor må sikre finansieringen av disse oppgavene. Alle – både bedrifter og privatpersoner – skal ha tilgang til gode, rimelige og likeverdige posttjenester. Postkom mener derfor at en kombinasjon av enerettsområde, enhetsporto og statlig betaling for eventuelle ulønnsomme post- og banktjenester, er den beste løsningen for å få dette til.

I følge ministerrådets vedtak kan det snart oppstå en ny virkelighet gjennom fri konkurranse om (de lønnsomme delene av) postmarkedet, og jeg er redd dette kan bety slutten også for enhetsportoen. Det vi nå må gjøre er å sette oss godt inn i hva ministerrådets vedtak i detalj innebærer – hvilke begrensninger det har og hvilke muligheter som åpner seg. Vi må også være en aktiv bidragsyter i det viktige arbeidet med å overbevise beslutningstakerne i EU om at Norge trenger mer tid for å tilpasse seg de nye utfordringene. Denne jobben vil vi gjerne gjøre sammen med samferdselsminister Navarsete.

Navarsete og Postkom har en felles oppfatning om hvem det er som må betale prisen for fri konkurranse om postmarkedet i Norge, og vi har felles interesser i å finne gode løsninger.

Når vi vet hvilke utfordringer Posten står overfor i denne situasjonen, er det skuffende å lese i forslaget til statsbudsjettet for 2008 at regjeringen ønsker å ta ut hele 506 millioner kroner i utbytte fra Posten neste år. En vesentlig del av dette beløpet burde heller vært satt av til nødvendige tiltak for å tilpasse bedriften til den nye virkeligheten.