En spade er ikke en spade

Å samle på lopper, gjøre fine funn på et marked en vakker høstlørdag. Kan man ha det bedre? Sist det skjedde, gjorde jeg et eksepsjonelt godt loppefunn til fem kroner. Det var i det nærmeste ubrukt, et hendig lite hageredskap av merket Gardenia i glorete farger og med en lengde på om lag 20 cm. En veldig nyttig ting å ha på hytta, tenkte jeg og slo til. Kort etterpå kjøpte jeg blomsterløk som skulle plantes med ovennevnte redskap.

Dagen opprinner da vi endelig har noen dager høstferie og skal ta flyet til vårt hytteparadis. Loppefunnet er godt nedpakket i ryggsekken som er min eneste bagasje på turen. Min mann passerer sikkerhetskontrollen på Gardermoen uten problemer. Selv blir jeg viftet til side av en ung og som det virket, vennligsinnet mann. Han holder forsiktig i sekken i min og spør hva jeg har i den. Som sant er, forklarer jeg at der er det noen sokker, truser og regntøy i tilfelle regn på hytta. Og ja, jeg har surret inn en liten spade for å plante de medbrakte løkene. Ta den fram, får jeg beskjed om. Gardenia-produktet fiskes opp fra sekken min og jeg får opplyst at dette er en farlig sak.

Så gjør jeg det fatale mistaket at jeg begynner å le. Det skulle jeg ikke ha gjort. Nå blir to andre i sikkerhetsstaben tilkalt. En mann med svulmende muskler under uniformen og seriøst blikk bak brillene tar redskapet i øyesyn. Han prøver først skarpheten i stålet mot sin egen hånd. Ikke noe blod, ingen synlige resultater. Så kommer det virkelige testet for å demonstrere at dette er et farlig våpen i hendene på en geriljakriger eller noe mye verre - terrorist.

Han svinger Gardenian vilt i hånda som et sverd rundt seg og gjør utfall mot kollegaene. Det er faktisk en imponerende forestilling. Han må ha sett og lært av mange kampsportfilmer, tenker jeg. Men her nytter det heller ikke å appellere til rimelighet. For en spade er en spade, er beskjeden fra security-gutta. Jeg må bare skrive under med mitt fulle navn og adresse på noen papirer som bevis på at spaden skal sendes til destruksjon, før de utleverer sekken min. Så har jeg nå kanskje godt til annalene i Luftfartsverket som en potensiell terrorist.

Trøsten får være at jeg har en viktig grunn til å gå på loppemarked så fort det lar seg gjøre.

nins