En WTO-avtale til alles beste

Vedtaket i sommer om et rammeverk for de videre forhandlingene er et viktig skritt i denne retningen. WTO skaper debatt i Norge og internasjonalt, men få av kritikerne har krevd at Norge skulle stemt i mot avtalen, og veltet forhandlingene. Det er tross alt bred enighet om de norske posisjonene i de videre forhandlingene.

Handel med utlandet er avgjørende for verdiskapning og velstandsutvikling i Norge. Som en liten, åpen økonomi er Norge helt avhengig av å kunne selge varer og tjenester på andre markeder enn vårt egne, og kjøpe varer og tjenester vi ikke produserer selv. Gjennom WTO har vi i dag et handelssystem som beskytter oss mot vilkårlighet, proteksjonisme og den sterkestes rett i verdenshandelen.

Det er nå mulig å få ny framgang i WTO-forhandlingene. Norge vil tjene på at man fortsetter arbeidet mot en totalpakke i forhandlingene som bl.a. kan gi bedre markedsadgang for norske bedrifter på viktige eksportmarkeder. De mest sentrale områdene for Norge er landbruk, markedsadgang for industrivarer (inkludert fisk) og tjenester, samt forenkling av handelsprosedyrer og innstramninger av regelverket for bruk av antidumpingtiltak.

Rammeverket har føringer for de videre forhandlinger, men svært få tallstørrelser og detaljerte regelformuleringer. Det gjenstår dermed fortsatt vanskelige forhandlinger, hvor disse konkrete størrelsene og formuleringene skal legges på plass.

Før dette skjer er det svært vanskelig å spekulere i hvilke konsekvenser en endelig avtale vil få. Imidlertid gir rammeverket et godt grunnlag for å ivareta norske offensive interesser i de videre forhandlingene.

Utviklingslandene gjør seg stadig mer gjeldende i WTO, og enigheten i sommer ville ikke vært mulig uten konstruktiv medvirkning fra enkeltland og grupper av utviklingsland. En sentral målsetning i Doha-runden er å integrere utviklingslandene bedre i verdenshandelen slik at de i større grad enn i dag skal få ta del i den globale økonomiske utviklingen. Økt deltakelse i internasjonal handel vil - forutsatt at den foregår på en bærekraftig måte og kommer hele befolkningen til gode - være et vesentlig bidrag til vekst og økt velferd for utviklingslandene. Regjeringen legger stor vekt på at utviklingslandenes interesser ivaretas i forhandlingene, og at det tas spesielt hensyn til de minst utviklede landene.

Norge deltar aktivt i forhandlingene, og jeg reiste selv til en rekke land i forkant av sommerens vedtak for å fremme norske posisjoner. Selv om et sluttresultat vil kunne innebære vanskelige valg for Norge på enkelte områder, vil regjeringen bidra til løsninger som kan bringe Doha-runden trygt i havn.

Det er bred enighet i Norge om de norske posisjonene i de videre forhandlingene. Denne brede enigheten skyldes ikke minst den dialog man har hatt mellom regjeringen og frivillige organisasjoner som LO om WTO. Jeg vil videreføre denne dialogen som en del av arbeidet for en ny WTO-avtale som ivaretar både Norges og utviklingslandenes interesser.