Energi for framtiden

Norges forskningsråd har fått i oppdrag av Olje- og energidepartementet å administrere arbeidet for å utrede muligheter og risikoaspekter ved å bruke grunnstoffet thorium til energiproduksjon på lang sikt. Utredningen skal være klar innen utgangen av 2007.

Det radioaktive thorium kan brukes som brensel i kjernekraftverk. Egil Lillestøl, professor ved Universitetet i Bergen, har lenge vært en forkjemper for at Norge skal bygge verdens første thoriumkraftverk. Han mener at thorium er løsningen på energikrisen.

Til forskjell fra en tradisjonell uranbasert fisjonsprosess kan kjedereaksjonen i et thoriumkraftverk ikke løpe løpsk slik som i Tjernobyl-reaktoren i 1986. Avfallet vil ha et ufarlig radioaktivt nivå innen 100-200 år, ikke tusenvis som med uran. Det spaltbare materialet kan ikke brukes til kjernefysisk våpen.

Norge har verdens fjerde største forekomst av dette stoffet, totalt 170 000 tonn. Forekomstene er konsentrert til Nome i Telemark. Etter dagens priser er verdien av disse reservene ufattbare 1,5 millioner milliarder kroner eller nesten tusen ganger verdien av pensjonsfondet, ifølge professor Lillestøl. Når kommersielle thoriumbaserte kraftverk kan bygges, vil Norge har en strålende framtid som storleverandør av energi i verden i hundrevis av år.

Ved det europeiske forskningssenteret for partikkelfysikk, CERN, i Geneve mener forskerne å ha løst alle problemstillinger ved teknologien. Det som gjenstår er byggingen av en prototyp for thoriumbasert kjernekraftverk. Foreløpig har ikke EU sett sin besøkelsestid, mye fordi man sammen med USA, India, Russland, Sør-Korea og Japan i fjor inngikk en avtale om å bygge et forsøksanlegg for fusjonskraft innen 2015. I denne teknologien er råstoffet en variant av hydrogen. Den franske atomkraftindustrien utvikler nå fjerdegenerasjonens uranbaserte kraftverk og ønsker ikke konkurrerende teknologier.

Professor Lillestøl som er tilknyttet CERN, uttalte til Aftenposten i høst at Stortinget bør gir en garanti for bygging av prototyp. Når en slik garanti er gitt, kan man lage en prosjektstudie som vil kreve to til tre år. Byggingen av en prototyp kan ta nærmere ti år. Prislappen vil være omkring fem milliarder kroner.

Rensing av CO2-utslippene og deponering er vel og bra, og vil bidra til en industriell teknologiutvikling i Norge på kort sikt. En ekspansiv norsk solenergiindustri er et godt tilskudd, vindkraften likeså. Men skal det utvikles nok miljøvennlig energi for framtidens behov der milliarder av fattige skal løftes opp til en levestandard som vi anser selvfølgelig, må det til mye, mye mer.

Norge har de økonomiske ressursene for å ta det nødvendige løft og bli foregangslandet innen thoriumkraftverk.