Eneste i landet som ikke får dette dekket av arbeidsgiver: – Det er dyrt

– I løpet av de 38 årene jeg har jobba i barnehage, har jeg kanskje fått et par fleecegensere, sier barnehageansatt Heidi Bjerke.

I april fikk arbeidstakerne gjennom en avtale med Kommunesektorens Organisasjon (KS) som fastslår at arbeidsklær er en rettighet og skal dekkes av alle arbeidsplasser innenfor kommunesektoren – men ikke i Oslo. 

Oslo kommune er den eneste kommunen i landet som ikke er medlem i arbeidsgiverorganisasjonen KS.

Kommunen har en egen tariffavtale, og må derfor komme fram til sin egen avtale om det skal gjelde kommuneansatte i Oslo. 

Det tilsvarer mellom 54 000 til 55 000 ansatte som må betale for arbeidsklærne selv.

Nå har enkelte bydeler, slik som Frogner, sikret sin egen avtale. Nordre Aker er blant dem som ennå står igjen uten.

– Det er dyrt. Siden vi må koste på oss alt selv, kan det ende med at man venter veldig lenge før man fornyer tøyet sitt. 

Heidi Bjerke, tillitsvalgt i Fagforbundet, jobber på Haugensjordet barnehage og har brukt mange tusen på arbeidsklær gjennom karrieren sin.

– Det er jo ikke det morsomste å bruke lønna si på.

Kvinnedominerte yrker taper mest

Ifølge en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo er det store variasjoner mellom kommuner og tjenesteområdene i hvem som får arbeidstøy, og hva som dekkes. 

Kvinnedominerte yrker, slik som i barnehage og helse, har gjennomgående hatt dårligere ordninger enn mannsdominerte tekniske tjenester.

– Skikkelig arbeidstøy betyr alt. Da holder vi lenger ut i jobben. 

Når du jobber i barnehage er du flere timer utendørs hver dag. 

– Går du og fryser og blir våt, blir ikke arbeidsdagen veldig god.

I avtalen til resten av Kommune-Norge er ikke klesgodtgjørelse et gyldig alternativ. Ifølge Bjerke får de en sum på 220 kroner i måneden, som er en godtgjørelse for å dekke arbeidsklær.

– Men det går jo med kun på å dekke slitasjen av vanlige klær vi bruker inne.

Snørr, makrell i tomat, oppkast og tiss sliter inneklærne på kort tid. 

Ingen Oslo-avtale før lovgivning

Per Egil Johansen er forhandlingsleder i Fagforbundet og sier det er veldig mange virksomheter involvert når man diskuterer denne tematikken i Oslo.

– Nå er det jo lovet fra Arbeiderpartiet at alle skal ha rett til arbeidsklær. Hvis det ikke blir noe av, er det mer aktuelt for oss å prøve å ordne en avtale i Oslo.

Han forklarer at selv om Oslo kommune er én arbeidsgiver med én avtale, er det likevel 44 virksomheter som skal få en sånn avtale til å fungere.

– Det foreligger administrative retningslinjer om arbeidstøy i Oslo kommune. Så i den enkelte virksomhet i kommunen kan man forsøke å fremforhandle avtale om arbeidstøy.

Dagfrid Haarberg, seksjonssjef i HR i Oslo kommune, sier bydelen er i dialog med fagforeningene om spørsmålet om arbeidstøy i barnehager.

Finnes ikke dårlig vær

– Jeg har jo prøvd å kjøpe billigregntøy, når det er det jeg har hatt råd til. Så har jeg blitt våt likevel.

Se for deg å med jevne mellomrom måtte bytte ut: vintersko, støvler, regnbukse, regnjakke, vinterdress, turbukse, turjakke, joggesko, ullundertøy, fleecegenser, innesko, votter, tursekk – og klær du er villig til å ødelegge med tomatsøl og oppkast. 

– Og skal man ha noe ordentlig, må man nok opp noen tusen, sier Bjerke.

Det hadde hatt stor betydning for henne om disse kostnadene hadde blitt dekket av arbeidsplassen. Da tror hun også insentivene til å bytte ut klær før det går for langt også bedres. 

– Du blir i bedre humør av å kjenne at du er varm og har tøy som fungerer.