Er Postmann Pat samfunnsøkonomisk lønnsom?

Fra 1990 og fram til i dag har antallet postkontor i Norge blitt redusert fra 2500 til ca 300. De ansatte har sett halvparten av kollegaene sine forlate Posten, og mange er engstelige for å miste jobbene sine. Omstillingen er i tråd med konsesjonen fra Samferdselsdepartementet. Posten skal tilby sine tjenester ”til kostnadsbaserte priser fastsatt på objektive, oversiktlige og ikke-diskriminerende vilkår”.

En konsekvens av omstillingene i Posten er nye portoregler for blader, aviser og tidsskrift. Tidligere fikk publikasjoner med allmennyttig, folkeopplysende eller kulturell verdi reduserte priser ut fra kulturpolitiske hensyn. Dette er ikke forenelig med intensjonen i dagens konsesjon. Blader og aviser har derfor sett portoutgiftene øke med opp til 150 prosent. Den nye ordningen er tilpasset de som gjennom annonseinntekter og rike eiere har ressurser til å betale dyrt for utsendingene. Kulturpolitiske hensyn må vike til fordel for hensynet til markedet.

"Det er generelt antatt at konkurranse er et hensiktsmessig virkemiddel for å oppnå målet om samfunnsøkonomisk effektivitet", konkluderte rapporten fra departementets arbeidsgruppe, med tittelen "Konkurranse på postmarkedet" (2004). Samfunnsøkonomisk effektivitet defineres her som paretoeffektivitet, det vil si at det ikke er mulig å benytte et gode annerledes for å få til mer på et område, uten at det blir mindre på et annet.

Men hva betyr "få til mer" og "få til mindre"? Er økonomisk støtte til distribusjon av aviser, tidsskrift og medlemsblader ineffektivt? Oppnår vi "mer" eller "mindre" når prisene øker, mangfoldet minsker og Posten får driftsresultat på over en milliard? (1377 millioner i 2005) I arbeidsgruppas rapport er kulturpolitiske hensyn fjernet fra problemstillingen. Tidligere konsernsjef Kaare Frydenlund slo fast at Posten ikke driver med kulturpolitikk. Derfor skal prisene fastsettes på objektive kostnadsbaserte vilkår. Kanskje vil dette gjøre Posten mer bedriftsøkonomisk lønnsom. Men er det nødvendigvis lønnsomt for samfunnet som helhet?

Dagens unger synger ennå om Postmann Pat og hans svarte og hvite katt. I dagens virkelighet ville Pat sannsynligvis fått sparken. Tolkningen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet i dagens konsesjon inkluderer ikke syngende postmenn og kulturpolitikk.

I Soria Moria-erklæringen heter det at: ” Regjeringen vil gjennom konsesjon sikre opprettholdelsen av de samfunnspålagte oppgavene Posten Norge har.” Forhåpentligvis blir Postens samfunnsansvar tydeligere formulert i den nye konsesjonen som skal gjelde fra 1. januar 2007.

En god og fornuftig konsesjon for Posten er avhengig av en analyse hvor grunnleggende begreper tolkes på nytt. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet omfatter hensyn til hele samfunnet, inkludert aviser, tidsskrift og blader, postansatte, brevskrivere og mottakere - også de som ikke evner å overleve i et ”ikke-diskriminerende marked”.