Erna Solberg om særbehandling

Kommunal- og regionalminister Erna Solberg svarer slik på LO-Aktuelts spørsmål om særbehandling:

Er det sant at innvandrere får særbehandling?

Innvandrere har samme rettigheter og plikter som befolkningen for øvrig og får ikke spesialbehandling. Det er regjeringens politikk at offentlige tjenester i størst mulig grad skal tilpasses den enkeltes forutsetninger og utgangssituasjon. Dette gjelder for alle som bor i Norge og ikke bare for innvandrere.

Mange er uenig i myndighetenes pålegg om å innkalle innvandrere til intervju og inkludere dem i alle stillingsannonser, hva er begrunnelsen for et slikt pålegg?

Begrunnelsen for å pålegge alle statlige virksomheter å innkalle minst en søker med innvandrerbakgrunn til intervju ved tilsettinger, forutsatt at søkeren er kvalifisert for stillingen, er å sikre at ingen skal bli stengt ute fra det statlige arbeidsmarkedet på grunn av etnisk opprinnelse, hudfarge etc. Intensjonen er at tiltaket skal bidra til at personer med innvandrerbakgrunn får samme ansettelsesmuligheter som øvrige jobbsøkere. Med samme begrunnelse oppfordrer regjeringen også statlige etater i sine stillingsannonser å oppfordre personer med innvandrerbakgrunn til å søke stillingen.

Er kvotering av innvandrere riktig når det kan bidra til misnøye og fremmedhat?

Regjeringen fører ikke en politikk for kvotering av innvandrere.

Striden i Oslo Taxi provoserte mange, hvor langt kan innvandrere gå for å utøve sin tro?

Etter min vurdering er utøvelse av religion en privatsak, og de ansatte kan ikke kreve egne lokaler til bønn. Ved å tilrettelegge for ulike behov som f. eks. å kunne utøve sin religion, skaper man imidlertid trivsel og likeverdighet på arbeidsplassen, og man sikrer igjen at man ikke mister verdifull arbeidskraft. Mange arbeidsgivere er flinke til å gjøre dette, ved at de for eksempel tilrettelegger for bønn på arbeidsplassen, som for eksempel Posten.