EU-regler gir lettelser i Norge

Det mener justisminister Knut Storberget (Ap), som var med på møtene før EUs justis- og innenriksministre vedtok det såkalte Returdirektivet i Luxembourg torsdag.

Direktivet går inn i Schengen-samarbeidet, som Norge er en del av, og vil derfor måtte tas inn i norsk lovverk.

– Utelukkende positivt

Til tross for at direktivet er blitt kritisert i harde ordelag fra organisasjoner som Amnesty International og Det europeiske flyktningrådet (ECRE), er Storberget godt fornøyd med vedtaket.

– Der direktivet får relevans for Norge, vil det gi et enda bedre rettsvern for innvandrere. Dette er utelukkende positivt, sier Storberget.

Returdirektivet inneholder en rekke felles regler for hvordan EU- og Schengen-landene skal håndtere den store gruppen innvandrere som hvert år tar seg ulovlig inn i Europa.

Blant de mest kontroversielle delene er regler som tillater fengsling av ulovlige innvandrere opptil 18 måneder, hvis de ikke samarbeider med myndighetene i landet de blir utvist fra.

Etter et avslag på asyl vil søkeren ha 7 til 30 dager på seg til å reise. Hvis ikke kan vedkommende bli fengslet.

Må innføre grense

Amnesty International og ECRE mener en grense på 18 måneder tillater altfor lang fengsling.

– Det å få avslag på en søknad på asyl er ikke en kriminell handling, så 18 måneders varetektsfengsling som følge av en ikke-kriminell handling, er i overkant, sier generalsekretær Bjarte Vandvik i ECRE til NTB.

Storberget påpeker at 18-månedersregelen vil stramme inn de norske reglene til fordel for innvandrere, siden det i dag ikke finnes noen grense i det norske lovverket.

– Samtidig er det svært få i Norge som sitter så lenge som 18 måneder, sier han.

Reglene åpner for at ulovlige innvandrere som ikke frivillig reiser etter et avslag på oppholdstillatelse, kan bli nektet innreise i Europa de neste fem årene.

Også dette ser Storberget på som en liberalisering av de norske reglene, ettersom man i dag kan bli nektet innreise på ubestemt tid.

– Norge har hatt en utrolig tøff praksis til nå, så i Norge kan dette ha en positiv effekt, medgir Vandvik.

Frykter innstramming

Flyktningorganisasjonene frykter likevel at de nye reglene, som streker opp grenser langt strengere enn politikken som føres i svært mange EU-land i dag, vil føre til at praksisen faktisk strammes inn i disse landene.

– Vi vet at Italia, som i dag har en grense på varetektsfengsling på tre måneder, ønsker å utvide den, sier Vandvik.

Storberget mener slik frykt er å sette saken på hodet.

– At man setter grenser, er ikke et argument for å fengsle flere, sier han.

Et punkt i direktivet som gjør det lettere å sende mindreårige ut av landet, sier Storberget ikke vil få betydning for Norge, som i dag ikke har slik praksis.

- Norge står helt fritt til å fortsette praksis når det gjelder hvordan vi forholder oss til mindreårige. Det er ingenting i direktivet som vil svekke den politikken som vi fører i dag, sier han.

Vedtaket i Ministerrådet er ikke endelig, ettersom EU-parlamentet også må vedta de nye reglene på et møte i neste uke. (ANB-NTB)