Europas største optimister

Tallet kommer fram i den norske delen av en stor europeisk undersøkelse av folks holdninger til pensjonsspørsmål. I Norge er det Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste (NSD) som har gjennomført spørreundersøkelsen. Intervjuene ble foretatt i oktober i fjor, men resultatene ble første gang presentert av NHO 2. januar i år.

Europas største optimister

Tallene forteller at nordmenn og dansker skiller seg ut som Europas fremste optimister når det gjelder økonomisk trygghet i alderdommen. To av tre nordmenn (66,8 prosent) sier de forventer å kunne leve bekymringsløst eller komfortabelt som pensjonister. Blant danskene er det tilsvarende tallet 70,7 prosent.

I motsatt ende av skalaen befinner portugiserne seg. Blant dem er det over 30 prosent som sier de er ganske bekymret eller regner med at det blir vanskelig å få endene til å møtes.

Gjennomsnittet for 15 EU-land viser at 45 prosent av innbyggerne regner med å kunne leve ubekymret/komfortabelt som pensjonister, mens 20 prosent er ganske bekymret eller tror det blir vanskelig å få endene til å møtes.

Tror på folketrygden

Undersøkelsen tyder på at nordmenns forhåpninger om en økonomisk trygg alderdom er knyttet til den offentlige folketrygden. På direkte spørsmål om hvor godt eller dårlig man tror man vil klare seg på pensjonen fra staten, svarer 56 prosent av nordmennene at de vil klare seg godt eller svært godt.

Tre av fire nordmenn sier de regner med at folketrygden blir deres viktigste inntektskilde som pensjonist. Bare 9 prosent av de spurte oppgir tjenestepensjon som viktigste inntektskilde, og seks prosent svarer individuell pensjonsforsikring.

69,4 prosent svarer også at pensjonene i hovedsak bør finansieres gjennom statlige pensjonsordninger. Under fem prosent svarer at de i hovedsak bør finansieres gjennom private ordninger.

Villig til å betale

Svarene tyder også på at vi er innstilt på å betale hva det koster å ha en god, offentlig pensjonsordning. 82,3 prosent av de spurte sier seg helt eller ganske enige i at det nåværende nivået på pensjonene bør opprettholdes, selv om det betyr økte skatter.

Høyere pensjonsalder eller redusert pensjon hvis man førtidspensjonerer seg er det langt mindre oppslutning om. Derimot mener et flertall at myndighetene bør kutte på andre områder for å finansiere pensjonsutgiftene.

Den aller beste ideen er ifølge de spurte at myndighetene bygger opp et reservefond for å betale framtidige pensjoner.

Generasjonsansvar

I alle de 17 landene som er med i undersøkelsen sier et stort flertall seg helt eller ganske enig i at dagens yrkesaktive har en plikt til, gjennom skatt og innbetalinger, å sørge for at eldre har en anstendig levestandard.

Norge ligger her helt på topp, med 91,7 prosent som er helt eller ganske enige i et slikt generasjonsansvar. Men også i Sverige, Danmark, Spania og Hellas er det omkring 90 prosents oppslutning om dette.

De nordiske befolkningene skiller seg likevel tydelig ut ved å se på dette først og fremst som et kollektivt ansvar, knyttet til skatter og offentlig pensjonsordninger.

I Norge er det bare 16 prosent som er helt eller ganske enige i at barn burde vært lovmessig forpliktet til å forsørge sine gamle foreldre, dersom disse ikke har god nok inntekt. Tilsvarende tall for Sverige og Danmark er 12 og 22 prosent.

I Hellas og Spania er holdningene ganske annerledes: Her er henholdsvis 49 og 62 prosent villige til å lovfeste barna ansvar for foreldrenes økonomi.