Farvel til 35-timersuka
Arbeidstidsforkortelsen som var Jospin-regjeringens største reform blir nå underminert med nye lover.
Annonse
JOBB
Det vakte internasjonal oppsikt da Frankrike gikk mot strømmen og innførte kortere arbeidstidsuke under den siste venstresideregjeringen. Onsdag vedtok parlamentet nye lover som i praksis avskaffer ordningen. – Endelig forlater vi de 35 timene, sa arbeidsminister Xavier Bertrand i en kommentar. Også tidligere konservative regjeringer har gjort sitt til å undergrave 35-timersuka, blant annet ved å liberalisere overtidsreglene.
Svekker fagbevegelsen
Det var mens sosialdemokratiske Martine Aubry styrte departementet i Lionel Jospins regjering at arbeidstiden i 2000 ble senket fra 39 til 35 timer. Hovedargumentasjonen var at dette var et viktig grep for å dele mer på arbeidet og dermed senke ledigheten, men også arbeidernes mulighet til fritid og livsutfoldelse var et poeng Aubry brukte i debatten om ordningen. Nå benytter det konservative flertallet i parlamentets senat muligheten til å reversere ordningen de hele tiden har vært imot. Samtidig endres også fagbevegelsens muligheter til å representere medlemmenes interesser, blant annet ved å tillate at ikke-faglige arbeidstakerrepresentanter kan operere på bedriftsnivå så lenge de er valgt av de ansatte. Dermed er det fagforeningenes lokale styrke som langt på vei blir avgjørende for om ansatte fortsatt skal nye godt av 35-timersuka.
Annonse
Arbeidsgiver kan bestemme
Den nye arbeidstidsloven gjelder allerede fra september. Hovedingrediensen er at arbeidsgiver og arbeidstakere kan bli enige om arbeidstidsforlengelse på bedriftsnivå. Dermed er det EUs minimumslovgiving på området som blir den absolutte begrensningen. For tiden tillater EU 48-timersuke. Senatets vedtak innebærer også en svekking av kollektivt avtaleverk, ved at arbeidsgivere nå får rett til å forhandle fram individuelle avtaler med sine ansatte. Ifølge Liberation kan dette føre til britiske tilstander, med arbeidsuke opp til 60 timer. Ifølge Liberation er den faglige bekymringen etter reformvedtaket stor. CFDT frykter at på arbeidsplasser uten tariffavtaler vil arbeidsgiver i framtida ensidig kunne fastsette arbeidstiden.
