Feiler de, blir de trukket i lønn
I spillet «Sammen» kan skoleelever oppleve streik, tariffoppgjør og arbeiderhistorie på nært hold.
Hvite og blå sneakers subber i gulvet på Folkets Hjørne.
– MÅ legge den inn? Ahhh!
Jepp, alle ungdommene må legge mobilen inn i det grå skapet før de går ned i kjelleren.
Motvillig dras de siste skjermene opp fra baklommene i lavthengende jeans.
Skoleklassen fra andreåret på tømrerfag på Hadeland vgs er på Youngstorget for å spille spill.
I læringsspillet «Sammen» simuleres både streik, tariff-forhandlinger og fyrstikkpakking, med mål om å lære bort arbeiderbevegelsens historie.
– Får vi litt pause innimellom, eller? skyter en av guttene inn, etter at fasilitatoren, Dina Gotheim Aziman, har introdusert spillet.
– Nja, litt. Men det er ganske tett opplegg, svarer hun.
– Men vi får litt slack, liksom?
Til tross denne litt nonchalante starten, har spillet fått raus tilbakemelding fra lærere og elever siden oppstarten i fjor vår.
Nå tilbyr LO landsdekkende tilskudd for at alle skoleklasser skal kunne komme uten at reisekostnadene skal være en stopper, slik som undersøkelser har pekt på har vært hovedhindringen fram til nå.
– Som yrkesfagelev er du ung når du kommer ut i arbeidslivet. Da må du vite hvilke rettigheter du har og hvordan fagforeninger fungerer, sier Erik Aleksander Westerland (17).
Han synes dette er viktig å lære om, særlig for yrkesfagelever, men også alle som synes det kan være vanskelig å følge med i lange forelesninger.
Men er en stor skjerm, lysrør i taket og veldig mange mobiltelefoner det som skal til for å lære 17-åringer om rettighetene de har i arbeidslivet?
– FAEN!
De sitter henslengt inn mot veggene.
Blikkene veksler mellom fasilitatoren og mobiltelefonene de har fått utdelt, som foreløpig ikke har så mye å vise.
Selv om de blir seende ut som verste sort av «ungdommen nå til dags», kommer svarene litt etter litt når de blir spurt om de kjenner til LO og hva en fagforening er.
Når alle har opprettet bruker, er spillet i gang, parallelt med mer futt og kjappe replikker.
– Faen, flytt deg a, ler en gutt bor til en annen.
– Nei faen, flytt deg du, svarer kompisen og dulter i borti før begge setter seg.
En kort snutt tar dem med tilbake til 1889.
Nå er de fyrstikkarbeidere ved Nitedal fyrstikkfabrikk.
Så fort de har klokka seg inn ved en skjerm i veggen, må de med mobilen legge nøyaktig 30 fyrstikker opp i fystikkeskene før tiden er ute. Feiler de, blir de trukket i lønn.
Likegyldigheten er borte. Rommet er fylt av konkurranseinnstinkt.
– Det er morsomt å spille imens vi lærer. Tror det hjelper gutta her. Det er jo ikke alle som greier å sitte stille så lenge, sier Westerland.
Ungdommene subber fortsatt rundt med ansiktet trykt inn i skjermen, men diskuterer engasjert hvilke triks som får jobben til å gå fortere.
– FAEN! ropes det ivrig.
– Faakk. Faen, mumler en annen.
Klokka tikker ut, skjermene blir røde.
– Hva faen, er det stengt? Hva faen er det her?!
Storstreiken i 1889
– Kunngjøring: dere er udugelige, smiler fasilitatoren.
De 370-372 kvinnene, kalt «fyrstikkpikene» ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold, brøt ut i en svær streik i 1889, og er i dag er et symbol for arbeiderbevegelsens begynnelse.
Likt som dem, blir nå elevene trukket 20 prosent i lønn og får nå velge: Fortsette å jobbe på fabrikken? Eller gå ut i streik?
Med et lite flertall på streikesiden, deler gruppen seg i to fløyer i rommet.
– Men hvis vi vinner streiken, får de også mer lønn da? sier en med skepsis, og peker mot den andre gruppen.
Overraskelse brer seg når de får høre at ja, de som ikke streiker også kan nyte fordelene av streikernes kamp. Men jo flere som streiker, jo sterkere blir de, poengterer fasilitatoren.
Bastant, blek bergenser
Mellom slagene leder fasilitatoren diskusjoner, men også da danser et flammelignende lys over den store skjermen, som en dopamingarantist. Etter få minutter går programmet videre.
Nå er det tariff på menyen.
Den samme bleke bergenseren i dress dukker opp på fire grupperom, med motargumenter på algoritmisk løpebånd. Her er det bare å stå på krava.
Noen blir enige om tariffavtaler med bergenseren, andre ender i tvungen lønnsnemd.
Gruppa til Westerland lyktes med de beste forhandlingene. Han forklarer at knepet var å starte med høye krav, før de jobbet mot kompromisser.
– Og vi sørga for ikke å ta for mange ut i streik. Samfunnet må jo ikke gå under heller.
– Arbeiderbevegelsen er for alle
I løpet av de to timene er de både streikende, tillitsvalgte, apellholdere og innom andre verdenskrig.
– Jeg synes det har vært et greit opplegg. Vi visste jo litt fra før, men lærte mye nytt også, sier Westerland.
– Hva er det som sitter mest igjen av ny kunnskap?
– At arbeiderbevegelsen er for alle. Ikke bare for venstresida.
«Bedre lønn! » «Mer fritid!» «Forutsigbarhet!» avsluttes det gjennom korte appeller, før sneakersene sprinter opp trappa og ut på Youngstorget.
