Feiret Fellesforbundets første 25 år

Det er ikke bare historien om det største LO-forbundet i privat sektor. Det er også historien om den norske modellen, som har gitt oss små lønnsforskjeller, god styring på økonomien og en svært populær velferdsstat.

I går markerte Fellesforbundets sitt 25-årsjubileum med et frokostseminar i Oslo, der flere samfunnstopper ble bedt om å gi sin vurdering av forbundet.

Professor i samfunnsøkonomi, Kalle Moene, mener Fellesforbundets lønnsmoderasjon har hatt to viktige effekter: Et høyt lønnsnivå og en godt utbygd velferdsstat. Han forklarte dette slik:

– På 1930-tallet måtte Jern og Metall godta lønnsnedgang. Samtidig måtte forbundet kontrollere at ikke lønna økte i andre bransjer. Dette ga grunnlag for koordinering av lønna på tvers av bransjer, sa Moene.

Etter krigen la dette grunnlaget for noe av det nordmenn er mest stolte av: Velferdsstaten.

– Utviklingen av velferdsstaten fra 1950-tallet har sitt grunnlag i at lønnsforskjellene var små. Da var det lett å få flertall for en velferdsstat med ordninger for alle, analyserte Moene.

Høy lønn

Moene påpekte også følgende: Gjennom lønnsmoderasjon sikret Fellesforbundet høye lønnstillegg over tid.

Gjennom lik lønnsutvikling i forskjellige bransjer, ble det ifølge Moene en utvikling med et veldig fokus på produktivitet. Gamle bransjer ble faset ut til fordel for de mest produktive. Dette bidro veldig til økt reallønn over tid.

– Verdens dyreste arbeidere

Arbeidsgiverne var invitert til jubileet for å gi ris og ros til Fellesforbundet. Det ble definitivt mest ros.

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri kalte Fellesforbundets medlemmer for «verdens dyreste og beste industriarbeidere».

– Norske industriarbeidere tar raskt i bruk ny teknologi. I Norge har ny teknologi effekt fra dag 1. I lavkostland kan det ta to-tre år før teknologien gir noen forbedring på produksjonen, sa Lier-Hansen.

Han trakk fram eksempler fra Sunnmøre, der Kleven verft nå starter opp igjen med å sveise skrog til skipene de produserer. Dermed tar Kleven tilbake produksjonen av skrog fra Polen, fordi det er mer effektivt og dermed billigere i Norge.

57 prosent opp

Fellesforbundets leder Arve Bakke var også opptatt av lønnsutviklingen.

– På de 25 årene Fellesforbundet har eksistert, har reallønna økt med 57 prosent, sa Bakke til forsamlingen i Folkets Hus i Oslo.

– Dette er Fellesforbundet og LO stolte av, og det tar vi gjerne æren for, sa han.

Bakke trakk fram tre andre områder der han er særlig stolt av Fellesforbundet:

– Innføring av Avtalefestet pensjon og obligatorisk tjenestepensjon. Alt dette var krav fra forløperen Jern og Metall og seinere Fellesforbundet.

– Utviklingen i velferden.

– I 2012 fikk vi gjennomslag for en viktig symbolsak. Da fikk våre medlemmer rett på 14 dager lønnet pappaperm etter fødselen, sier Bakke.

Et par dager etter lønnsoppgjøret i fjor ble han overrasket av likestillingsombudet:

– Jeg må innrømme at jeg ble litt stolt da jeg fikk blomster fra likestillingsombudet, for første gang i forbundets historie, sier Bakke.

Mange hilsninger

De frammøtte i Folkets Hus fikk høre arbeidsminister Anniken Huitfeldt trekke fram viktige kvinner i forbundets historie og nåværende ledelse.

Direktør Jon Hippe i forskningsstiftelsen Fafo trakk fram forbundets viktige arbeid med økt produktivetet i næringslivet, samt viljen til å samarbeide med stat og arbeidsgivere.

Kommentator Stein Aabø i Dagbladet trakk blant annet fram landsmøtet i 1991, tre år etter at forbundet ble stiftet. Da var det full politisk kamp om prinsipper og posisjoner.

Aabø mener forbundet kunne blitt sprengt, men det overlevde.

– Så ble Kjell Bjørndalen valgt til leder, og ryddet opp, konkluderte Aabø.

Fellesforbundet gjennomførte i juni en rekke lokale markeringer for å markere forbundets første 25 år. Les mer om historietime i Drammen i juni:

Veien framover

Forbundsleder Arve Bakke takket forløperne Lars Skytøen og Kjell Bjørndalen for deres innsats. Skytøen for at han tok initiativ til å opprette Fellesforbundet, og Bjørndalen for at han ledet forbundet gjennom 16 år i en oppstartsfase.

Her er en oversikt over hvilke forbund som slo seg sammen til Fellesforbundet i 1988:

Bakke benyttet også anledningen til å skue framover.

Han mener det er avgjørende at forbundet i tida som kommer prioriterer å bygge ut demokratiet i egen organisasjon.

– Landsmøtet i 2015 må gjenreise demokratiet vi har tro på. Vi trenger demokratiet for å få fram medlemmenes syn på hva forbundet skal drive med, sier han.

Bakke tror framtida kan bringe vekst for Fellesforbundet.

– VI organiserer i bransjer som vokser, og der vi har mulighet til å rekruttere flere, sa Bakke. Han utelukker heller ikke sammenslåing med andre forbund.