Fellesforbundet feirer 25 år

Fellesforbundets fødselsdag, frigjøringsdagen 8. mai 1988, frigjorde faglige krefter. Noen år før hadde sterke forbundsledere hadde funnet tonen og dannet Samarbeidsrådet, med Jern- og Metalls markante leder Lars Skytøen i spissen. De andre var Odd Isaksen fra Bygning, Finn Nilsen fra Bekledning, Rolf Hauge fra Papir. I 1986 kom også Skog og Land med i prosessen, med Svein Morgenlien i spissen. Torstein Lund avløste ham som formann året etter.

Hver for seg hadde forbundene fallende medlemstall. Ikke minst var klesindustrien i Norge hardt rammet av utflagging og globalisering. De ønsket å danne et slagkraftig forbund, sette dagsorden i samfunnet.

Å slå sammen fem helt ulike forbund var samtidig et ledd i å modernisere fagbevegelsen. Stifterne ville forlate den gamle måte å organisere på, etter bransje og fag. Nå skulle industrifag, håndverksfag, landbruk og skogbruk under én hatt. Det viktigste var å samle slagkraften.

Allerede ti år tidligere begynte forberedelsene med å erstatte forbundsbladene med et felles fagblad, Magasinet for fagorganiserte. Det nye bladet så dagens lys i 1986 og skulle fungere som «bevis» for at det var mulig å forene krefter på tvers av gamle bransjeskiller.

På stiftelsesdagen åpnet Skytøen for at flere i LO-familien kunne slutte seg til. Det skjedde først i 2006, med Norsk Grafisk Forbund. Hotell og Restaurant sluttet seg til i juni 2007.

Forbundets røtter

For å finne røttene til det 25 år unge forbundet må vi mer enn hundre år tilbake i historien. Til den gang da kravet om 8-timers arbeidsdag var den viktigste kampsaken.

Typografene var først ute med å danne fagforbund, i 1885. Skotøyarbeiderne organiserte seg i 1890, og jern- og metallarbeiderne året etter. Og så kom bekledningsarbeiderne i 1892.

Nedenfor ser du stiftelsesåret til alle de forbundene som til sammen utgjør dagens fellesskap. Flertallet av de tidligere forbundene er sammenslutninger av særforbund innen sine bransjer.

Norsk Bekledningsarbeiderforbund:

Norsk Skotøyarbeiderforbund ble stiftet i 1890. Norsk Bekledningsarbeiderforbund ble stiftet i 1892. Norsk Tekstilarbeiderforbund ble stiftet i 1924. Norsk Skinn- og Lærarbeiderforbund ble stiftet i 1908.

Arbeiderne innen skoproduksjon, klesindustri og tekstil samlet seg under paraplyen til Bekledningsarbeiderforbundet fra 1969. I 1973 sluttet skinnarbeiderne seg til dette forbundet.

Bekledning var på sin topp i 1960, med 43.000 medlemmer. I 1988 var tallet nede i 12.000.

BEKLEDNING: Broderisystuen ved Ajak Konfektionsfabrik, Kristiania 1915. (Foto: Arbark)

Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund:

Bygningsarbeiderforbundet ble stiftet i 1923. Norsk Høvleriarbeiderforbund ble stiftet i 1911.

Norsk Stenindustriarbeiderforbund ble stiftet 1896. Murerforbundet ble stiftet i 1900.

I 1949 gikk bygningsarbeiderne og høvleriarbeiderne sammen. I 1961 sluttet steinarbeiderne seg til, og i 1976 murerne. Bygning hadde 63.000 medlemmer i 1988.

BYGNING: Bygningssnekkernes Forening i Oslo startet sin egen produksjonsbedrift i 1939. Fagbygg var en av de største avtakerne. (Foto: Arbark)

Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund:

Forbundet ble stiftet i 1891. Norsk Støperiarbeiderforbund ble stiftet i 1898. Norsk Gullsmedarbeiderforbund ble stiftet i 1909.

Støperiarbeiderne gikk inn i Jern- og Metall i 1960, gullsmedarbeiderne sluttet seg til i 1985. Jern og Metall var på topp i 1981, med 106.000 medlemmer. I 1988 var tallet 99.000.

METALL: Fjelds Vognsmed- og Hovslagerværksted 1898. (Foto: Arbark)

Norsk Papirindustriarbeiderforbund:

Forbundet ble stiftet i 1913. Papir var på topp i 1958, med snaut 20.000 medlemmer. I 1988 var tallet falt til 12.700.

PAPIR: Greåker Cellulosefabrik omkring 1920. (Foto: Østfold Fylkes Billedarkiv)

Norsk Skog- og Landarbeiderforbund:

Forbundet ble stiftet i 1927. Skog og Land var på topp i 1938, med 32.000 medlemmer. I 1988 var tallet bare 7.400.

SKOGBRUK: Skogsarbeiderkone på Finnskogen med niste til mann og sønner. (Foto: Gruetunet Museum)

Norsk Grafisk Forbund:

Norsk Bokbinder- og Kartonasjearbeiderforbund ble stiftet i 1898. Norsk Typografforbund ble stiftet i 1885. Norsk Litograf- og Kjemigrafforbund ble stiftet i 1901.

Disse tre forbundene gikk sammen i Norsk Grafisk Forbund fra 1967. Grafisk hadde med seg 12.000 medlemmer inn i Fellesforbundet fra januar 2006.

GRAFISK: Maskinsetteriet hos Marius Stamnes Bok- og Aksidenstrykkeri 1940. (Foto fra bedriftens jubileumsskrift)

Norsk Hotell- og Restaurantarbeiderforbund:

Forbundet ble stiftet i 1931. Hotell og Restaurant hadde med seg 10.700 medlemmer inn i Fellesforbundet fra juni 2007.

KOKKER: Koldjomfruene Berthe Skaar og Valborg Waaler hadde i 1970 ei årslønn på 21.000 kroner etter 40 års tjeneste på kjøkkenet. (Foto fra H. Berntsens bok Alle rettigheter