Festspill i taushet?

– Jeg understreker at vi ikke har bestemt hvilke områder der vi eventuelt vil ta ut folk i streik, og jeg vil heller ikke spekulere i hvilke orkestre vi velger å ta ut. At noen spekulerer i at Festspillene vil rammes er vel kanskje ikke unaturlig, sier Renèe K. Rasmussen, nestleder i Musikernes fellesorganisasjon til Aktuell. For eksempel har nettsiden www.scenekunst.no spekulert i at en eventuell musikerstreik vil ramme Festspillene.

Fare for streik

Fredag 5. mai ble det nemlig klart at det er brudd i forhandlingene mellom NAVO og LO Stat innenfor en rekke av landets orkestre. Partene må dermed til Riksmeklingsmannen for å forsøke å løse flokene. Fristen for meklingen er satt til 23. mai kl 24.00. Det betyr at en streik tidligst kan starte fra arbeidstidens start den 24. mai. Det er samme dag som Festspillene i Bergen har sin åpningskonsert, hvor blant annet Bergen filharmoniske orkester skal spille.

Dersom Riksmeklingsmannen ikke finner en løsning på konflikten innen fristen, står følgende orkestre i fare for å bli tatt ut i streik fra 24. mai.

" Den norske Opera

" Oslo Filharmonien

" Stiftelsen Harmonien (Bergen Filharmoniske Orkester)

" Stavanger Symfoniorkester

" Trondheim Symfoniorkester

" Kristiansand Symfoniorkester

" Tromsø Symfoniorkester

" Norsk Blåseensemble anno 1734.

– Hva er bakgrunnen for at dere ikke har kommet til enighet i årets oppgjør?

– I de fleste tilfellene har vi faktisk ikke fått møte motparten slik at vi har fått gjennomført reelle forhandlinger. Vi har fremmet våre krav, som blant annet innebærer en bindende plan for opptrapping av musikernes lønn til det vi anser som et konkurransedyktig nivå i forhold til sammenlignbare grupper. I dag taper orkestrene kampen om de beste musikerne fordi de har langt lavere lønninger enn for eksempel musikklærere i kulturskolene, høyskolelektorer og amanuenser, forteller hun.

Ulikheter i Operaen

– I Den norske Opera har vi vært i forhandlinger, men her sliter vi med å få til like forhold for alt personell. I Operaen hadde vi opprinnelige en teateravtale og en orkesteravtale, fram til 2004 da disse ble samlet i en overenskomst. Teateroverenskomsten var etter vårt syn urimelig mye lavere enn musikeroverenskomsten. Dette har vi forsøkt å gjøre noe med i år, uten å ha fått gjennomslag for det. I tillegg sliter vi også her med et altfor lavt lønnsnivå i forhold til sammenlignbare grupper, sier Rasmussen.

– Vi skal ivareta kunstnere og utøvere med 6–8 års utdanning, som etter vårt syn tjener alt for dårlig i forhold til den utdanningen de har. Vi har vært tålmodige lenge, men nå kan vi ikke akseptere de store forskjellene lenger. Også kulturarbeidere har rett til en lønn de kan leve av. – Vi vet at mane orkestre sliter med trange bevilgninger, og Regjeringen må sørge for at kulturbudsjettet også gir institusjonene rom for å lønne sine ansatte på linje med andre samfunnsgrupper. Der har det skortet i mange år, og nå er det på tide å rette opp skjevhetene, sier Rasmussen.