Fikk ikke gjennomslag for strengere overgangsregler

Vedtaket som ble gjort i dag gjelder endringer i utlendingsloven for å begrense utenlandske arbeidstakeres bevegelighet i forbindelse med EU-utvidelsen 1. mai. De omfatter landene Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. Unntakene er Malta og Kypros. Overgangsreglene kan gjelde maksimalt sju år.

Gjentok kritikk

Kommunalminister Erna Solberg (H) og regjeringen har tidligere fått kritikk for at forslaget til overgangsordninger ikke er gode og strenge nok. Saksordfører under debatten, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap) gjentok ifølge NTB kritikken og sa at regjeringens håndtering av saken har vært preget av famling og mangel på handlekraft.

Følger de andre

Kommunalminister Erna Solberg (H) aviste dette og sa at regjeringens tilbakeholdenhet har vært knyttet til hva de øvrige landene i Europa har gjort - og hvor langt de ville gå i sine overgangsregler. Norges forslag har tidligere blitt betegnet som liberalt. Regjeringen ønsket i utgangspunktet ikke å innføre overgangsordninger, men Norge gjør det nå på lik linje med de fleste EU-land.

Fikk ikke flertall

På lik linje med LO har både Ap, SP og SV ønsket mer vidtgående tiltak enn de regjeringen har foreslått, men opposisjonen har ikke fått gjennomslag. Partiene foreslo at:

– Det skal innføres en godkjenningsordning og kontroll av byråer som driver formidling og utleie av arbeidskraft i Norge.

– Stat og kommuner skal kunne stille krav om tarifflønn ved utlysning av offentlige anbud.

– Tillitsvalgte skal gis rett drøfting i forbindelse med beslutninger om innleie og underentrepriser.

– Ansatte skal gis rett til innsyn i lønns- og arbeidsvilkår hos underentreprenøren.

Ingen av forslagene fikk flertall.

Må melde seg Endringene som ble vedtatt i dag innebærer arbeidstakere må ha oppholdstillatelse før de begynner å jobbe, det er knyttet vilkår til lønns- og arbeidsforhold og personer fra EU/EØS som skal jobbe eller drive et selskap i Norge må melde seg for myndigheten senest en uke etter at arbeidet er begynt.

Mer kontroll Arbeidstilsynet og andre tilsynsmyndigheter får med vedtaket økte fullmakter til kontroll og sanksjoner overfor virksomheter som bryter regelverket. Det kan gis bøter og inndras fortjeneste til virksomheter som benytter seg av arbeidstakere uten arbeidstillatelse. Det åpnes også for at arbeidstakere skal pålegges å vise identitetskort og at hovedentreprenører må legge fram lister over arbeiderne.