Finanskamerater med ulne svar

I tradisjon tro inviterte LOs medlemmer i finansnæringen til en årlig finanskonferanse i Folkets Hus i Oslo.

Men selv om journalist Geir Helljesen hadde med seg noen snille spørsmål, ble det svært lite debatt og diskusjoner rundt fremtidig finansnæring og hvordan vi blir påvirket av krisen som pågår i resten av verden.

Det hele minnet mer om et teaterstykke om gode kamerater som digger hverandre og roser hverandre. Og av og til kunne det virke som om de ikke hørte spørsmålene som ble stilt av de tilstedeværende LO-tillitsvalgte.

Men hva kan vi egentlig forvente, når man setter finansminister Sigbjørn Johnsen, sentralbanksjef Øystein Olsen, Idar Kreutzer i Finans Norge, Finn Haugan i Sparebank1-gruppen og konserndirektør Trygve Young i DnB sammen for å diskutere finansnæringen?

Det går godt i finans-Norge

Førstemann på talerlista, var administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge. Han åpnet med å si at han synes det var lite konstruktivt av LOs sjeføkonom Stein Reegård å lange ut mot finansnæringen i fagbladet til LO Finans.

– Jeg mener dette er lite konstruktivt, og at det blir feil å diskutere om man er for eller imot finansnæringen, sa han og holdt opp fagbladet for forsamlingen.

Kreutzers hovedbudskap var at vi har en god finansnæring i Norge som skaper verdier og er en av de mest produktive næringene vi har. Han sa at næringen står ovenfor store utfordringer med kraftige skjerpelser i kapitalkrav for bankene, internasjonale konkurransevilkår og at de også er nødt til å ta et felles ansvar for at vi får et bærekraftig pensjonsmarked.

– Vi er også nødt til å se på hvordan ny teknologi tas raskere i bruk. blant annet tok det 68 år før fly fikk 50 millioner brukere, 28 år før du fikk 50 millioner brukere av kredittkort, men bare 1 år før det var 50 millioner Ipad-brukere. Da det siste «Angry Bird»-spillet kom på markedet, tok det bare tre måneder, sa han og viste en oversikt som fikk forsamlingen til å våkne.

Eventyrlandet

Det var HKs nestleder Peggy Hessen Følsvik - for øvrig den eneste kvinnen som sa noe høyt - som åpnet konferansen med å omtale den som vårens nest vakreste eventyr.

Sammenlignet med finansnæringen i mange andre land, kan også eksemplene fra norsk finansverden høres litt eventyraktig ut. Temaet i år var finansregulering og fremtidige rammevilkår for næringen.

– Hvem som skal ta ansvar for - og finansiere - slike reguleringer: Skal regninga gå til bankene, kundene, eller staten? var spørsmål LO-folka var opptatt av.

Svart økonomi

I tillegg var temaet boligfinansiering satt opp på dagsorden, men det ble ikke berørt.

Hessen Følsvik minnet i åpningstalen om bakteppet, og at vi lever i et Europa preget av en dyp økonomisk krise.

– Når vi ser til Europa, kan vi også oppsummere at den økonomiske krisen har gått fra en finanskrise til en statsgjeldskrise. Derifra er veien til en sosial krise farlig kort. Det bør ikke slå ned som noen bombe, at om man aner konturene av en sosial krise, så er en politisk krise også innenfor rekkevidde, sa Hessen Følsvik. Og viste til Spania der ledigheten blant ungdom nå nærmer seg 60 prosent.

– Jeg er bekymret for at solidariteten folk imellom smuldrer opp, og at mennesker i sosial nød igjen mister tilliten til politikerne. Til staten. Til myndighetene. Og ikke minst: mister de tilliten til finansinstitusjonene. Resultatet blir en svart økonomi som ligger på siden av den ordinære økonomien, sa hun og oppfordret alle aktørene til å snakke om reguleringer.

Betal ut mindre utbytte

– Reguleringer som kommer for å unngå kriser, må også til for å sikre bankenes eget framtidige liv. Bank- og finansnæringen er i dag på mange måter blodårene i samfunnet, minnet Hessen Følsvik om. Og minnet om bankkrisen i 1992 i Norge da de største bankene gikk over ende, – den gang blant annet som følge av en deregulering av finansmarkedet.

– Norges tre største forretningsbanker, DNB, Fokus Bank og Kreditkassen var ille ute å kjøre, og Staten måtte overta, sa hun.

Alle innlederne husker dette godt. De hadde omtrent samme rolle den gangen.

– I 2008 stod den norske banknæringen foran store problemer. Regjeringen la fram en redningspakke, som utløste 350 milliarder kroner. Så vidt jeg har fått med meg, benyttet DNB seg av så mye som 90 milliarder av denne. Vanlige bedrifter ble lagt ned. Jeg bare nevner det, sa hun og mente det finnes mange måter å oppfylle et krav om styrket egenkapital på, ut over å heve renta og skyve kostnadene over på kundene.

– Det kan heller ikke være sånn at det er de ansatte i bankene som skal være salderingsposten, gjennom stadige bemanningskutt og oppsigelsesrunder. Det er mulig å betale ut mindre utbytte til eierne, og man kan, ikke minst, kutte i lønningene til de som tjener mest, foreslo hun.

1.500 årsverk forsvinner

Men det var kun Sæther i LO Finans som trakk dette frem etter innledningene. Han tok flere ganger opp omstillingene i næringen og utfordret deltakerne til å være ærlig på hvordan det vil gå med filialnettet om 5 år fra nå av.

– Kan dere være dønn ærlig i dag og fortelle meg om dere har tenkt å skjære drastisk ned også i bankene, slik vi har sett det i Posten, spurte Sæther. Men det kom aldri noe svar.

Sæther minnet forsamlingen om at hele 1.500 årsverk i DnB blir borte snart.

– Dette rammer både arbeidstakerne direkte og deres familie hardt, sa han uten at dette heller var noe de inviterte finansekspertene dvelte ved.

Roste LO

Finansminister Sigbjørn Johnsen, som så vidt hastet innom for å holde sitt innlegg og svare på noen få spørsmål, viste til at vi i Norge har et godt rammeverk og fører en ansvarlig økonomisk politikk som gjør at vi står bedre rustet til å møte de utfordringene vi står overfor enn mange andre land.

Han roste fagbevegelsen for å være opptatt av finansnæringen og holde denne konferansen.

– Det er viktig å være opptatt av både de store linjene og enkeltmenneskene. Det heter seg vi nordmenn er født med ski på beina, men de fleste av oss er også født med en bankbok i neven. Jeg husker ennå da jeg satte inn mitt første innskudd i Nes Sparebank. Bankboka følger oss fra vugge til grav, og bankene passer på sparepengene våre. For oss alle er det viktig å ha en bank som vi er trygge på. Og vi er som regel glade i banken vår. Det er nesten som et fotballag. Vi holder med det samme laget selv om de av og til spiller dårlig, sa han.

Siterte Anders Borg

Johnsen roste partene i arbeidslivet som gjennom den norske modellen tar ansvar for å skape trygghet, men også bankene som finansministeren mener gjør en god jobb. Johnsen minnet om sårbarheten og leste opp deler av den svenske finansministerens reviderte budsjett for å vise sårbarheten i finanssystemet.

– Vi må regulere for at vi i framtiden kan møte en krise. Det er mye som kan påvirke vår økonomi. Krisen i Europa og oljeprisene er noe som kan påvirke oss. Det er i gode tider vi må bygge soliditet, stein på stein, slik at vi har reserver, sa Sigbjørn Johnsen.