Fire år med Clemet er mer enn nok

I løpet av disse årene har det kommet en jevn strøm av lovforslag og diverse beslutninger som hver for seg kunne vært kommentert. I denne omgang vil jeg begrense meg til å ta utgangspunkt i det foreløpig siste: Av et lovforslag som ble fremmet fredag før påske, går det fram at regjeringa ber Stortinget om å innføre en hjemmel i opplæringsloven som gir departementet rett til å bestemme at det innføres såkalt fritt skolevalg på nasjonalt plan i videregående skole. Når det gjelder å pålegge en ordning med ”fritt skolevalg” innad i det enkelte fylket, presiseres det at departementet allerede har de lovhjemlene som trengs.

Såkalt fritt skolevalg medfører ikke noen reell frihet. Det fremmer konkurranse mellom elevene, der det bare er de som har de beste karakterene som kan velge, mens de som ikke har så gode karakterer ikke har noe valg. I de fylkene der man har forsøkt ei slik ordning har man erfart at noen skoler som blir vinnere i konkurransen, har fått høyt motiverte elever med gode faglige forutsetninger. Andre skoler får overvekt av elever med svakere faglige forutsetninger og lav skolemotivasjon. De positive effektene av at elever med ulike forutsetninger og bakgrunn har lært sammen blir borte. En annen vesentlig konsekvens er at mange elever får unødig lang og kostbar reise til skolen.

Slikt ”fritt skolevalg” vil dessuten ikke kunne fungere uten et finansieringssystem som bygger på en form for stykkprisfinansiering (pengene følger eleven).

En slik finansieringsform vil skape en svært uforutsigbar situasjon for den enkelte skole og fylkeskommune.

I Høyres program for inneværende stortingsperiode heter det: ”Høyre vil finansiere skolene ved at pengene i større grad følger eleven. Dette vil skape konkurranse mellom skolene. Skolenes inntekter blir avhengig av elevenes og foreldrenes valg”.

Konkurransen mellom skolene har regjeringa allerede satt i system gjennom nasjonale prøver der resultatene offentliggjøres på internett.

Den sittende regjeringa står for en markedsliberalistisk offensiv. De har lagt til rette for omfattende privatisering av grunnskole og videregående skole gjennom å åpne for at private skoler, i all hovedsak finansiert av offentlige midler, skal kunne etableres i konkurranse med de offentlige skolene.

Regjeringa definerer innbyggerne som kunder i et tjenestemarked og legger opp til individuell ”shopping” av velferdsordninger, på bekostning av fellesskapsløsninger som har vært grunnfestet i det norske samfunnet.

Det er nødvendig med en snuoperasjon i skolepolitikken

Stein Grøtting