Flåthen venter på dommen

LO-lederen har de siste dagene reist landet rundt og innledet på LOs mange informasjonskonferanser. Det har vært fullsatte saler og solide debatter.

Stor takhøyde - Det har vært stor takhøyde, sier han med et lite smil. For han er godt fornøyd med hvordan konferansene har fungert. Selv om det er kritikerne som har fått mye av medieoppmerksomheten er Flåthens oppsummering entydig positiv.

- Det har vært mange gode tilbakemeldinger; både på lavlønnsprofilen og på AFP-resultatet. Det har også utløst en medlemsvekst. Vi har jo vist at en sterk fagbevegelse gir resultater. AFP er blitt et godt verveargument, fastslår LO-lederen, overfor LO-Aktuelt.

Samlet om AFP Og han benytter anledningen til enda en gang å understreke hvorfor en samlet forhandlingsdelegasjon mener at resultatet fortjener et ja-flertall:

- Først og fremst har vi sikret AFP-ordningen for sliteren, slik både AFP-aksjonen, Fellesforbundets landsmøte og LO-kongressen har krevd. Og vi har sikret at det er du som skal avgjøre om du er sliten; ingen andre skal vurdere eller avgjøre det, sier han.

Deretter trekker han fram de sentrale punktene i avtalen:

– Levealdersjusteringen i den nye folketrygden blir helt kompensert for alle som er født før 1954, og deretter delvis kompensert for alle født før 1963.

– Nivået på pensjonen sikres for 62-åringen og øker for de som tar ut AFP ved 63 år eller senere.

– Skattefordelene videreføres.

– Det er mulig å jobbe ved siden av uten at det reduserer AFP.

– Et eget pensjonsråd skal følge utviklingen.

– Ordningen skal evalueres i 2017

Forvirrende regnestykker LO-lederen forstår at mange kan være forvirret over mengden med høyst forskjellige regnestykker som florerer i mediene. Mange av eksemplene karakteriserer han som «worst case».

- De ser bort fra alle positive elementer som økte opptjeningsmuligheter og de roter litt med skatteberegningene, sier Flåthen.

Og han vektlegger både arbeidet til pensjonsrådet som skal overvåke innfasingen av pensjonssystemet og utviklingen av arbeidslivet. Og den vedtatte evalueringen i 2017.

- Også uavhengig av dette er alt lagt til rette for at vi kan foreta endringer undervegs hvis det er behov for det.

Positive unge Roar Flåthen har derfor heller ikke forståelse for påstander om at de har sviktet ungdommen.

- Mange unge medlemmer og tillitsvalgte er positive til dette resultatet. Jeg har også tro på at vi i 2017 og senere har en sterk fagbevegelse som kan forhandle seg fram til eventuelle nødvendige forbedringer. Og hva vet vi om arbeidslivet 10, 15 år fram i tid. Hvor stor er ledigheten? Hva slags seniorpolitikk har vi. Og hvem ville i 1980 spådd at vi hadde en AFP-ordning?

Bedre opptjening Han trekker fram endringene i den nye folketrygden som åpner for forbedrete opptjeningsregler. Og at samordningsregelen i den gamle folketrygden fjernes, noe som vil gi ektepar en god økonomisk gevinst.

De nye opptjeningsreglene vil ha full virkning for de som er 62 år i 2025.

- Alt dette viser hvor vanskelig det er å lage holdbare regnestykker selv for de som da blir pensjonister og som er 1963-årgangen, påpeker Flåthen.

Overvåke og evaluere - Nettopp derfor skal vi overvåke og evaluere. Og det vil jo også være en stor politisk utfordring om levealderjusteringen eller andre sider ved pensjonsreformen, slår sosialt skjevt ut, mener han.

LO-lederen avviser også medieoppslag om at kvinner taper på den nye ordningen. Han peker på at AFP har kjønnsnøytrale opptjeningsregler og at lavlønnsprofilen blir bedre enn i dag.

Fjerner minestepensjonsfella - Minstepensjonsfella mange kvinner tidligere har falt i fjernes nå som vi får pensjonspoeng for omsorgarbeid, opptjening ved ufrivillig deltid og ved arbeidsledighet. I tillegg til opptjening av pensjonspoeng fra første krone mot tidligere 1 G (grunnbeløpet). De alle fleste kvinner vil ha 40 års opptjening når vi regner inn disse «omsorgspoengene» mener Flåthen. Og han legger til at de som har lavere lønn enn gjennomsnitt vil får høyere pensjon i forhold til tidligere.

Kritikken fra opposisjonen på Stortinget tar han heller ikke så tungt.

- Når Venstre-leder Lars Sponheim trekker fram 100 milliarder kroner som en gave til LOs medlemmer fra den rødgrønne regjeringen, så er jo ikke det en gang riktig. Minst 80 av disse milliardene går til alle fordi vi halverer levealdersjusteringen fram til 2050.

- Useriøst forslag LO-lederen tar ikke forslaget fra borgerlige politikere om at AFP-ordningen bør gjelde alle, særlig seriøst.

- På LO-kongressen i 1985 programfestet vi fleksibel pensjonsalder fra 60 år. Da det viste seg å ikke være mulig å få dette til politisk valgte vi tariffvegen. At borgerlige politikere som hele tiden har vært motstandere av pensjonsreformer når tar til ordet for at AFP skal gjelde alle, tar vi ikke særlig alvorlig. For det første er det arbeidsgiverne som i stor grad betaler for dagens AFP-ordning. Og for det andre har de fagorganiserte betalt sitt gjennom tariffoppgjørene og ikke minst gjennom fagforeningskontingenten som gjør det mulig for en sterk fagbevegelse å få gjennomført slike reformer.

- Slik sett er dette en veldig synlig og god medlemsfordel; selv om det finnes en del gratispassasjerer. Og min oppfordring til de tillitsvalgte er nå å gå ut på arbeidsplassene og organiser.

Honnør til regjeringen Han gir derimot honnør til den rødgrønne regjeringen som har levert på et viktig område.

- Men det har de også gjort fordi de er en del av dagens AFP-ordning. Og fordi det var nødvendig å gjøre noe med innfasingen av levealdersjusteringen.

Like fullt tror jeg at medlemmene har merket seg det. Hva som skjer i forbindelse med det kommende valget er det LO-kongressen som kommer til å avgjøre. Først og fremst skal vi nå ha en bred politisk medlemsdebatt fram mot kongressen. Så får vi se hva slags vedtak LO-kongressen fatter, sier en godt fornøyd LO-leder.

Rammet av gjennomsnitt At det er andre sider ved LO-NHO-oppgjøret som ikke alle er like godt tilfreds med, har han derimot ingen problemer med å forstå. I forrige utgave av LO-Aktuelt trakk han fram den gode sosiale profilen som en av de beste sidene ved resultatet. For det store flertallet lavlønte ble det da også et godt oppgjør. Men enkelte ble rammet av svakhetene ved å bruke gjennomsnittsberegninger.

- Det gjelder blant annet frisører som helt klart skulle hatt lavlønnstillegget dersom statistikkgrunnlaget hadde vært godt nok, erkjenner Flåthen. Og han understreker at det brukes mye tid og krefter på nettopp å finne virkemidler som treffer godt, uten å forrykke interne relasjoner.

- Vi har prøvd både individuelle tillegg og bedriftsvise løsninger, men så langt er det å bruke et lønnsgjennomsnitt for en overenskomst det som treffer flest lavlønte, forklarer LO-lederen.

Spent på utfallet Det er nok en mager trøst for lavlønte som gikk glipp av høyst fortjente tre kroner ekstra. Og noen av dem vil nok stemme nei, frykter LO-lederen. Når det gjelder AFP-spørsmålet oppfordrer han medlemmene til å tenke over følgende:

- Bak regnestykkene som har overbevist oss om at dette er et godt resultat for LOs medlemmer står de fremste ekspertene vi har i departementene og Statistisk sentralbyrå. Både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene stiller seg bak avtalen. Og fra LOs side har vi en samlet forhandlingsdelegasjon som enstemmig anbefaler oppgjøret. Og blant dem er de mest profilerte kritikerne av den nye folketrygden, påpeker LO-leder Roar Flåthen.

Men han legger ikke skjul på at han er spent på medlemmenes dom over meklingsresultatet. Et nei vil utløse en streik.

- Og jeg er redd for at den kommer til å bli langvarig, sier en like fullt optimistisk LO-leder.