- Flere lærlinger i kommunene
56 prosent av søkerne har inngått avtale om lærekontrakt, viser ferske tall fra Utdanningsdirektoratet. Dette er bedre enn tidligere år, men det er ikke godt nok. Å ta inn lærlinger må bli mer forpliktende for arbeidsgivere i offentlig sektor, mener Fagforbundets Kristian Tangen.
Annonse
JOBB
- Mange står fortsatt uten plass og mange tvinges til å fullføre utdanningen sin på skolebenken mot sin vilje. I det lange løp er det arbeidsgiverne som vil tape på at nyutdannede ikke har den beste utdanningen, sier Tangen, som er ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet.
- De som ikke får læreplass har betydelig høyere strykprosent på eksamen. Mange dropper ut av skolen. Og flere av dem som aldri blir lærlinger får vanskeligheter med å få en ordinær jobb i faget. Derfor er et ekstra år på skole en dårligere løsning enn å få læreplass, sier Tangen i en pressemelding fra forbundet.
Offentlig sektor verst
Annonse
Arbeidsgiverne i offentlig sektor går ikke foran når det gjelder læreplasser, mener Fagforbundet. Per 1. august var det innen helse- og sosialfag inngått 993 lærekontrakter. Det er kun læreplass til 57 prosent av søkerne. Det til tross for en flere år gammel intensjonsavtale i kommunesektoren om å ta inn én lærling per 1.000 innbyggere.
Regjeringens løfter om 10.000 flere årsverk i helse- og omsorgsektoren krever ytterligere læreplasser til den nye helsefagarbeideren, mener forbundet.
Bør lovfestes - Vi har forventninger til at kunnskapsminister Øystein Djupedal gjør mer enn sine forgjengere på dette området. Hittil har han kun oppfordret kommunene til å ta inn flere lærlinger. Det holder ikke. Fagforbundet mener at det er på tide å lovfeste retten til læreplass. Der arbeidsplasser finansieres av det offentlige, skal det opprettes læreplasser. Dette gjelder også i private barnehager som mottar tilskudd. Målet må være å skaffe tilveie læreplasser til alle utdanningssøkere med lovfestet opplæringsrett, sier Tangen.
