For mye mas?

Det er direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, som røper at kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon rett og slett er lei av alt maset om flere stillinger.

En av dem som maser, er barneminister Audun Lysbakken. Kommunene fikk på årets budsjett penger til 400 nye stillinger i et sultefôret barnevern, men klarer ikke få på plass mer enn 173. Det er for dårlig, fastslår Lysbakken. KS synes å mene at angrep er det beste forsvar:

– Det blir ikke bedre barnevern av bare å fokusere på antall stillinger og glemme de andre utfordringene, sier direktør Eide til Kommunal Rapport.

Her er Eide på kollisjonskurs med virkeligheten. Tallenes tale er usedvanlig klar: Fra 2002 til 2009 økte antall barn med tiltak fra barnevernet med 35 prosent. Antall undersøkelsessaker med 60 prosent. I samme periode steg antall ansatte med bare 23 prosent. Gapet mellom kapasitet og arbeidsmengde øker stadig.

En kartlegging Fellesorganisasjonen (FO) gjorde blant tillitsvalgte i barnevernet tidligere i år viste at de ansatte i en av fem kommuner beskriver bemanningssituasjonen som kritisk. Krise her definert som at frister brytes, saker henlegges og ansatte er utslitte. I mange andre kommuner svarer de ansatte at de akkurat holder hodet over vannet, men at de bare er en sykemelding unna kritisk tilstand.

Den evige nedprioriteringen av barnevernet har fått både nåværende barneminister Lysbakken og hans forgjenger Anniken Huitfeldt til å true med øremerking.

Det får KS til å se rødt:

– Det er absolutt ikke behov for å sette en merkelapp på pengene som sier at det er forbudt å bruke dem til støttekontakter, fosterhjem og ulike barnevernstiltak. Det blir det ikke bedre barnevern av, sier Eide.

Det er et mantra fra den kanten at kommunene må organisere og tilpasse tjenestene etter lokale forhold. Slik er det allerede. Barneverntjenesten er ulikt organisert rundt i landet. For eksempel velger stadig flere av de små kommunene å slå seg sammen. Men det finnes ingen lokale forhold som kan forklare eller forsvare et underbemannet barnevern. Alle kommuner skal gi vern til de barna som trenger det. Ingen kan klare det uten nok fagfolk i førstelinja.

Barnevern skiller seg fra skole, barnehage og eldreomsorg på den måten at tjenesten ikke angår folk flest. Flere stillinger i barnevernet vil derfor alltid tape lokale budsjettkamper. Selv om fagfolk, barnevernsbarn og statsråder maser aldri så mye.

På statsbudsjettet for 2010 var pengene til flere stillinger et sted mellom frie og øremerkede. Kommunene har forspilt den sjansen de fikk da. Når regjeringen om få uker legger fram budsjettet for neste år, må disse midlene ha en klar og tydelig merkelapp.