Forbedringer i ventelønnsordningen?

Vi fikk stor respons og med et par unntak, syntes samtlige at ordningen virket urettferdig og urimelig på en rekke områder. Dette gjaldt stort sett de samme forholdene som vi selv hadde reagert på. Vi nevner spesielt; økonomiske problemer, tap av pensjonsrettigheter, samt Aetats urealistiske krav og tiltak sett i forhold til alderen. Dessuten viste det seg at det var en stor forskjellsbehandling innen den enkelte virksomhet og virksomhetene i mellom, ved at noen hadde fått tilleggsavtaler som bl.a. sikret de en bedre økonomi og retten til AFP.

Med bakgrunn i felles oppfatninger og erfaringer med ordningen og med håp om at det skulle være mulig å få til endringer, ba vi i mars 2004 om støtte fra LO Stat og bistand i den formelle prosessen videre. Vi har hatt personlig samtale med to av Aps stortingsrepresentanter, skrevet til statsråden og hatt møte med representanter fra det tidligere Moderniseringsdepartementet. Etter regjeringsskifte høsten 2005, tok vi opp igjen saken på nytt og sendte brev til begge de ansvarlige statsrådene (Grande Røys (FAD) og Hansen (AID)), hvor vi ba om en nærmere samtale. Senere har vi også fått hjelp av Bergens Tidende og Klassekampen til å sette søkelyset på statens brutale behandling av eldre arbeidstakere og den håpløse livssituasjonen som mange av oss har havnet i.

Sist høst la FAFO fram rapporten «Den nye staten». Etter å ha fulgt ansatte fra fire statlige virksomheter i omstilling (Mesta, Posten, Politiet og Skatteetaten) fra 1990 til 2004, fant forskerne klar sammenheng mellom omstilling og utstøting og en kraftig økning av antall sykmeldte og uføre. Eldre, kvinner og de med lav utdanning ble hardest rammet. Posten kom dårligst ut og er også den som har overført flest til ventelønn. I forbindelse med publiseringen av rapporten, uttalte statssekretær Lyngholm (FAD) at omstilling i staten heretter skal skje uten utstøting. Vi har også i den senere tid merket oss de motiverende tiltak som er i verksatt for å få eldre til å jobbe etter at de har nådd en alder hvor de kan velge å gå av med pensjon. Arbeidsgivere tildeles priser for god seniorpolitikk. Veldig bra for alle som fortsatt er «innenfor», men et tankekors for oss som ikke engang fikk anledning til å avslutte vår mangeårige arbeidsinnsats med «heder og ære» som pensjonist.

Ingen av statsrådene har ønsket å møte oss, men statsråd Grande Røys sier i sitt svarbrev at det i forbindelse med gjennomgangen av Tjenestemannsloven (herunder ventelønnsordningen) vil være mulig å vurdere våre innspill. Vi har også positivt merket oss at leder av LO Stat på en henvendelse fra oss, uttalte at han på nytt vil ta opp spørsmål med ordningen med sikte på å bevare og forbedre den. Han har også tidligere sagt seg enig til Bergens Tidende, i at lønnsutviklingen er for dårlig og nylig uttalte stortingsrepresentant Henriksen (AP) til samme avis at ventelønnsmottakerne bør få samme ordning som en AFP-pensjonist.

Høsten 2006 ble det nedsatt et partsammensatt utvalg. Det er på tide at de politiske myndigheter tar ansvaret for den uverdige seniorpolitikken som mange statlige bedrifter har ført i sine omstillingsprosesser, og som i følge en forhenværende NSB-sjefs uttalelse til Klassekampen, skal en tidligere AP-statsråd ha gått inn for å bruke ventelønnen i denne forbindelsen. Uansett hva som har skjedd i forkant, er det et faktum at flere tusen eldre har blitt oppsagte for deretter å kunne overføres til ventelønnsordningen.

Som et resultat av utvalgets arbeid forventer vi at:

- Ventelønn blir regulert i samsvar med grunnbeløpet i folketrygden, med etterbetaling til den enkelte for hele ventelønnsperioden (for i det minste å dekke den generelle prisutviklingen), i likhet med blant annet vartpengeordningen (en manuell beregning viser at vi siden år 2000 ligger ca 16-17% under).

- Inntekt-taket (82,5%) heves til et anstendig lønnsnivå i dagens samfunn (min. 100% av opprinnelig stillingslønn).

- Vi får tilbake opptjente rettigheter til AFP, tjenestepensjon etter 85-års regelen og uførepensjon på grunn av alderslitasje fra 64 år.

Aetats mange plikter og krav, er som kjent ikke en del av Tjenestemannsloven. Ansvarlig statsråd (AID) berører heller ikke de forhold vi påpekte innen dette området i sitt svarbrev til oss. Vi har imidlertid tidligere merket oss hans uttalelse til pressen i en annen sak om at eldre arbeidsledige skal behandles med respekt. Vi får bare håpe at dette blir «satt i system» i forbindelse med innføringen av den nye Arbeids- og velferdspolitikken (NAV).