Fortsatt kjønnsdelt arbeidsliv

Gunvor Eldegard (Ap) mener kunnskapsministeren og den rødgrønne regjeringen gjør for lite for å rette opp det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Nå er hun utålmodig og vil ha konkrete tiltak.

Publisert Sist oppdatert

JOBB

Under evalueringen av Kunnskapsløftet finner en at reformen ikke har rokket på de kjønnsdelte valgene. Dette gjelder spesielt yrkesfag.

Rapporten "Underveis i videregående opplæring" (NIFU), konkluderer med følgende: "Norsk ungdoms utdanningspreferanser er svært kjønnsdelt. Slik har det vært i flere tiår. Verken Reform 94 eller Kunnskapsløftet har kunnet rokke ved dette. Helse- og sosialfag er sterkt dominert av jenter, mens det motsatte er tilfelle med Teknikk og industriell produksjon, Elektrofag og Bygg- og anleggsteknikk. For søkning til Vg2 er kjønnsdelingen enda tydeligere, og guttenes søkning er mer preget av dette enn jentenes. 42 prosent av guttene søker Vg2-tilbud der minst 90 prosent av søkerne er gutter, mens bare 20 prosent av jentene søker tilbud der minst 90 prosent av søkerne er jenter. Jenters og gutters søkning til videregående opplæring reflekterer dermed kjønnsdelingen i arbeidslivet."

Selv om målet for den rødgrønne regjeringen er å få en bedre kjønnsbalanse i arbeidslivet og stimulere til at flere velger utradisjonelle utdanningsvalg, mener Eldegard utviklingen går i feil retning.

– Jeg synes heller ikke det er bra når kunnskapsminister Kristin Halvorsen uttaler at «Nå skal vi løfte status på yrkesfagene». Da sier hun samtidig at yrkesfagene har lav status, sier Eldegard.

Hun er utålmodig og forventer mer trøkk og langsiktig arbeid fra regjeringen.

I bil- og elektrofag er det i dag kun rundt 3-4 prosent jenter og i helse- og omsorgsfag er det kun 9 prosent gutter. Gutteandelen er fortsatt 99,1 prosent i bygg- og anlegg og på mekanikerlinja finner vi 98,9 prosent gutter.

Fem tiltak

– I 2030 trenger vi 130 000 nye arbeiderstakere innenfor helse- og omsorgsektoren og da trenger vi begge kjønn, sier Eldegard.

Hun har i mange år hatt dette høyt på agendaen og nylig holdt hun en interpellasjon i Stortinget, der hun lanserte fem viktige tiltak som regjeringen bør innføre.

Stortingsrepresentanten fra Akershus mener blant annet at det trengs en likestillingsansvarlig i hver fylkeskommune. Dessuten bør de ha prosjekter med rollemodeller der ungdomsskoleelever får yrkesinformasjon. Det bør legges til rette for nettverksbygging og rådgivere og lærere bør få et kompetanseløft.

Hun tror også at det ville være mer interessant for gutter å velge helse- og sosialfag, hvis fagbrev gir studiekompetanse.

Varsler stortingsmelding

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er glad for at Eldegard nå setter yrkesfag og et mer kjønnsdelt arbeidsmarked på dagsorden. Hun innrømmer at det går for sakte og at norske elever velger mer tradisjonelt enn i mange andre europeiske land.

– Dette er noe vi er opptatt av og vi vil ta dette opp i en stortingsmelding som kommer før påske neste år. Det blir også en evaluering av kunnnskapsløftet, sier Halvorsen.

Hun ser også at altfor få fullfører fagbrev og at færre velger utradisjonelt.

– Vi får tilbakemelding om at mange elever får råd om å vente med å gjøre yrkesvalg, både av rådgivere og av sine foreldre. Vi kan gjøre noe med å gi rådgiverne mer kompetanse, men vi kan jo ikke bestemme hva foreldrene skal si. Det er en ny trend der det ser ut til at ungdommene velger mer tradisjonelt igjen. Det som også bekymrer meg, er at rundt 50 prosent velger yrkesfag uten å fullføre. Jeg skulle gjerne sett at flere gutter velger helse- og omsorgsfag, for vi trenger flere hender. Men inntrykket er at guttene ser på disse yrkene som kvinnedominerte og at de tror det kan bli ensomt å jobbe der. Det er synd, sier hun.

Vil ha flere innspill

Halvorsen oppfordrer flere til å engasjere seg og komme med innspill, slik at stortingsmeldingen til våren kan endre dette.

– For å lykkes i dette arbeidet, trenger vi flere allierte. Gunvor Eldegard sitter på nyttig kompetanse som vi trenger, sier hun.

Halvorsen er enig i at det er langsiktig målbevisst arbeid som trengs for å lykkes. Men at prosjekter som «Jenter i bil og elektro», som har var noen år og avsluttes i januar 2013, har satt dette på dagsorden.

Handlingsplan for likestilling

Hva har skjedd i forhold til oppfølging av handlingsplan for likestilling som Lysbakken la fram for ett år siden?

– Vi er i gang med å følge opp handlingsplanen, men det er jo ikke sånn at det bare er å knipse med fingrene, så skjer det. Det handler om rollemodeller og påvirkningen av barna skjer jo fra de er små. Vi har en stor jobb foran oss, sier hun.

Også Halvorsen synes det er trist at elevene nå velger mer tradisjonelt enn noen gang og er på verdenstoppen når det gjelder kjønnsdelt arbeidsmarked.

Som oppfølging av handlingsplanen,. utarbeides et etter- og videreutdanningstilbud innen rådgiving med spesielt fokus på kjønnsutradisjonelle utdanningsvalg.

Powered by Labrador CMS