Forventer ny kurs for Rikskonsertene

Rikskonsertene inviterte 15. august produsenter og ledere i fylkene til et møte om skolekonsertordningen, der temaet var samarbeid. Knut Sether sitter i arbeidsutvalget til DKS´ fylkesnettverk og er leder i DKS Akershus. Han mener at Rikskonsertene må tenke nytt om samarbeid med fylkene.

– Jeg hadde en stor utladning på slutten av møtet. Den satte et slags punktum for lang tids frustrasjon. Det kom fram at Rikskonsertene befinner seg i en verden som resten av verden ikke lenger befinner seg i. I dag er det bygget opp store, gode produksjonsapparater i fylkene. Rikskonsertene

må finne sin plass i Den kulturelle skolesekken, ikke utapå den. De må være det vi ikke kan være selv. Det er slik de andre fem nasjonale aktørene i Den kulturelle skolesekken opererer, som for eksempel Scenekunstbruket, nasjonal aktør for scenekunstfeltet, sier Knut Sether.

Det er fylkene som har ansvaret for turnéleggingen av skolekonsertene gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS). Mange steder produserer dessuten fylkene nærmere 75 prosent av skolekonsertene som sendes ut. Sether er bekymret for at fylkenes rolle blir glemt i omorganiseringen av Rikskonsertene.

– Har du tro på framtiden?

– Ja, det har jeg. Rikskonsertene har en ny leder i Turid Birkeland, som lytter og forstår og som ønsker dialog med fylkene. Birkeland tok i sin tid som kulturminister til orde for at kulturlivet skulle regionaliseres, ikke sentralstyres. Hun har nå sagt at hun skal besøke samtlige fylker for å se hvordan vi jobber. Også den nye konsertsjefen, Scott Rogers, er åpen for den kritikken jeg kommer med. Birkeland må klare å gjøre organisasjonen endringsvillig. Hvis hun ikke klarer det, har ikke Rikskonsertene noen framtid. Men jeg er ikke pessimist, forsikrer Sether.

Ønsker å komplettere tilbudet

Denne høsten lirker institusjonen seg inn i sin nye rolle. Etter at Rikskonsertenes offentlige konserter ble avviklet gjennom statsbudsjettet for 2012, har det nye mandatet vært skolekonserter, arbeidsplasskonserter og kombinasjonsturneer. Det har tatt tid å finne formen og den interne omorganiseringen har vært utfordrende, ifølge konsertsjef Scott Rogers.

– Vi har ønsket å gå inn i dette med ømfintlighet. Vi vil ikke krenke det offentlige konsertmarkedet eller de regionale arenaene ved å konkurrere med deres tilbud. Vårt utgangspunkt har vært å gå inn på en komplementær måte og styrke kulturlivet, sier han om arbeidsplasskonsertene.

Han synes møtet med fylkene 15. august var produktivt.

– Deltakerne fra fylkeskommunene jobbet blant annet sammen i grupper for å diskutere innspill til Rikskonsertenes strategiarbeid, som pågår fram til 1. oktober. Jeg ser veldig lyst på samarbeidet vårt i framtiden. Dette er første gang Rikskonsertene har kommet med et entydig budskap som prioriterer skolekonsertene. Vi ønsker å få til et mer dynamisk samarbeid med fylkesnettverkene, sier Rogers.

Han setter 2013 som det offisielle startåret for de nye ordningene med arbeidsplasskonserter og kombinasjonsturneer. Av Rikskonsertenes rundt 9000 årlige konserter, har Kulturdepartementet et mål om at 300 skal være arbeidsplasskonserter.

– Er det mulig å sende på veien skolekonsertprogrammer som også kan fungere for voksne? Det trenger ikke nødvendigvis å være samme program, men det kan være de samme musikerne. Hovedprinsippet er at utøvernes krefter skal konsentreres om å levere de beste skolekonsertene. Kombinasjonskonserter legger vi inn der det er hensiktsmessig. Vi har ikke noe ønske om å sysselsette musikere på en måte som reduserer kvaliteten på skolekonsertordningen, understreker Rogers.

– En ny ordning med arbeidsplass- og kombinasjonsturneer vil gi logistiske utfordringer. På hvilken måte vil det ramme fylkesprodusentene?

– Helst minst mulig. Arbeidsplasskonsertene vil være løsrevet fra skolekonsertperiodene.

Bør spisse aktiviteten

Knut Sether mener at det er avgjørende at fylkene involveres for at arbeidsplasskonserter og kombinasjonsturneer skal bli en suksess.

– Fylkene har tidligere signalisert at det er lang vei fra Rikskonsertenes lokaler i Nydalen til et fiskeoppdrettsanlegg i Lofoten. Organiseringen må skje via fylkeskommunene. Vi er åpne for å ta på oss jobben, men vi må få oppdraget og ressursene. Samarbeidet mellom fylkene og Rikskonsertene fortoner seg ikke som noe tospann, vi opplever heller en håpløs ovenfra-og-ned-styring, sier Sether.

– Hva mener du Rikskonsertene bør være?

– De gjør fortsatt et viktig arbeid internasjonalt, her ønsker vi å styrke samarbeidet. Rikskonsertene bør også ha en rolle som ressurssenter, og det er regioner som har behov for sentrale produksjoner for å gi sitt publikum et godt kulturtilbud, påpeker Sether.