Frykter slutten for norske sjøfolk

Rederstanden har ry på seg for å være gode sutrere, men i saken om rederibeskatningen får de nå støtte av de ansattes organisasjoner. Norsk Sjøoffisersforbund, Det norske maskinistforbud og Norsk Sjømannsforbund er alle bekymret for at de foreslåtte overgangsordningene ved en omlegging av rederiskatten kan føre til utflagging. Da vi Norge miste verdifulle arbeidsplasser både til sjøs og på land, frykter de tre organisasjonene.

Det var 7. september at finansminister Kristin Halvorsen la fram den nye politikken for rederiskatt. Hovedinnholdet er at næringen skal få rammevilkår på linje med europeiske konkurrenter. Det betyr tilnærmet nullskatt, men til gjengjeld må rederiene betale en skattegjeld til staten på over 20 milliarder kroner. Fra 1996 har rederiene sluppet å betale denne skatten, under forutsetning av at de ikke tar ut utbytte eller flagger ut.

Sjømannsorganisasjonene skriver i en pressemelding at de i prinsippet ikke er for verken nettolønn (refusjon av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for sjøfolk) eller spesiell rederbeskatning.

– Men vi har for lengst innsett at skal Norge fortsatt være en stormakt på skipsfart må vi ha like konkurransevilkår. Dette gjelder selvsagt også overgangsordninger i forhold til skifte av skatteregime. Sjømannsorganisasjonene i Norge ber derfor om at våre myndigheter, sammen med næringen, søker å finne frem til overgangsordninger som tilfredsstiller rederienes behov for like konkurransevilkårene i forhold til øvrige EU-land.

Talsmann Jørn Prangerud i Maritimt Forum, som samler hele den «maritime klyngen» (arbeidsgivere, arbeidstakere, kjøpere og selgere) mener det er uforståelig at regjeringen med sitt skatteforslag gir fra seg et utrolig godt næringspolitisk virkemiddel: å «tvinge» rederne til å holde virksomheten i Norge ved hjelp av skattekreditter med forbehold.

– Hadde det ikke vært mer fornuftig å fortsatt stille krav om at så lenge rederiene forblir i landet og investerer overskuddet i norske skip og arbeidsplasser, så fryses regningen? Velger rederiene å ta ut overskuddet til noe annet eller flytter fra Norge, ja da kommer regningen på bordet, sier Prangerud. Han mener det er et paradoks at de rederne som i 1996 valgte å forlate Norge, nå fritt kan vende tilbake til et nytt regime, mens de som valgte å bli straffes med skattegjeldbetaling.

Hvor mange arbeidsplasser det kan være snakk om, er vanskelig å anslå, ifølge Prangerud. Men dersom investeringskapasiteten reduseres, vil ikke bare sjøfolk rammes. Også verftsindustrien kan komme til å merke ordretørke og dårlige tider.

Sjeføkonom Stein Reegård i LO sier LO er på linje med Sjømannsforbundet i synet på nettolønn og ønsket om europeiske rammebetingelser, for at ikke viktige bedrifter og distrikter skal rammes.

– Men vi har ikke støttet en full ettergivelse av skattekredittene. Derimot har vi påpekt behovet for andre mulige tiltakt for samfunn som måtte bli rammet, sier Reegård.