Frykter tiltakskutt i kommune-Norge

Selv med budsjettforliket i Stortinget nylig som gir kommunene en noe bedre økonomi vil vi trolig se flere slike kutt. For økonomisk er det en lang vei å gå. Ifølge beregninger fra Kommunenes Sentralforbund (KS) må det omtrent 10, 5 milliarder kroner over tre år for å skape balanse i kommuneøkonomien. Det gjør Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO) fortsatt bekymret for at kommunale velferdstjenester vil rammes hardt i året som kommer. - Når kommuneøkonomien er så hardt presset som nå er det naturlig for lokalpolitikerne å prioritere lovpålagte oppgaver; må-oppgavene, sier 3. nestleder Ingri-Hanne Brænne. Men med det ryker også en rekke forebyggende tiltak i både barneverntjenesten, sosialkontortjenesten, tiltak for mennesker med rusproblemer, pleie- og omsorgstjenesten, kultur og ikke minst tiltak for barn- og ungdom.

FO berømmer

regjeringens mål for det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet i 2005 der innsatsen er rettet mot mobbing, rus, kriminalitet, rasisme og diskriminering. Det er likevel ikke tilstrekklig, mener FO som i etterkant av regjeringens forslag til statsbudsjett sendte et brev til kommunalkomiteen i stortinget der det blant annet heter: - De siste tiår har primærforebyggende tiltak vært noe av det første som ryker når kommunene skal saldere sine budsjetter. Barn og unge blir tapere i kampen om økonomiske midler og forebyggende arbeid prioriteres ikke når ressurser fordeles i form av fagfolk, tid og penger. Ungdomsklubber er et av flere tiltak som ofte stenges når kommunepolitikerne må kutte i budsjettene. I Oslo er fem fritidsklubber lagt ned det siste året. - De som rammes sterkest når klubbene legges ned er den uorganiserte ungdommen som ikke finner seg til rette i tilbud i regi av private organisasjoner, mener FO. Sammen med Fagforbundet og Ungdom og fritid (landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus) krever FO at retten til fritidsklubber lovfestes, slik det er i Danmark og Finland.

FO mener at det heller ikke satses nok på styrking av kommunenes innsats for rusmiddelmisbrukere, selv med økte bevilgninger neste år. Blant annet vil det føre til at forebygging og muligheten til å fange opp unge før rusavhengigheten fester seg, ikke vil bli tilstrekkelig.

3. nestleder i FO

, Ingri-Hanne Brænne forteller at de får mange tiltakemeldinger om at forebyggende tiltak kuttes i kommune-Norge. Hun mener det er de knappe statlige overføringene til kommunene som er problemet, og ofte ikke kommunepolitikerne. - De fleste lokalpolitikerne er enige om at forebyggende tiltak, men det samsvarer ikke med de bevilgninger stortingspolitikerne gir til kommunene, mener Brænne. Det er ikke tvil om at det er de ikke lovpålagte oppgaver som rammes. - Vi ser helt klart at det er slik. Forebygging prioriteres ikke, et typisk eksempel er fritidsklubbene som må stenges når kommune-Norge må stramme inn.

Brænne ønsker

seg en såpass romslig kommuneøkonomi at man også kan bruke mer tid på aktiviteter av oppsøkende karakter, men problemet er at alt skal kunne måles i penger. Forebygging er vanskelig å tallfeste fra år til år. - Den forebyggende tanken er vanskelig å gripe i praksis, og den blir ofte vel festord-preget, sier Brænne, som mener forebygging ofte er for tilfeldig og ikke forankret godt nok i kommuneorganisasjonen. Imidlertid er hun ikke i utgangspunktet kritisk til ulike forebyggende prosjekter som settes i gang, selv om de lettere kan falle for budsjettkuttene. - Prosjekter er i seg selv ikke negativt, for i og med at de er tidsbegrenset kan man ta stilling til om det fungerer eller ikke. Det gir en fleksibilitet til å legge ned prosjekter hvis det viser seg å ikke være gode tiltak, sier Brænne. Hun innser likevel at problemet oppstår når prosjekter viser gode resultater, men likevel blir borte fordi det er enklere å ikke videreføre prosjekter enn mer faste tiltak. For ansatte kan det også oppleves mer utrygt å jobbe i prosjekt.

FO etterlyser

satsing på evaluering, forskning og fagutvikling innenfor kommunale tjenestene. Det er helt nødvendig å vite mer om effekten av ressursene som brukes på disse feltene, mener Brænne. I Ålesund, som trolig en av få kommuner i Norge, er det satt i gang et større arbeid med å evaluere det forebyggende arbeidet blant barn og unge i kommunen. Målet er å styrke, effektivisere og modernisere arbeidet, forteller Elin Eriksen, virksomhetsleder i Ålesund kommune. Rapporten skal legges fram til politisk behandling våren 2005. Arbeidet startet for et års tid siden. - Vi begynte å se på hvilke tiltak ulike kommunale tjenester tilbyr. Det hives ut penger her og der, men spørsmålet er hva vi får igjen for det. Alle er enige om at det er viktig med forebyggende tiltak, men hva vil det si? Og er det fornuftig bruk av midler i de tiltakene vi har, spør prosjektgruppen som Eriksen leder.

Både administrativt

og politisk er det stor interesse for arbeidet i Ålesund. Eriksen forteller at de allerede ser konturene av at langsiktige tiltak nedprioriteres og at det er tilbud som mangler i kommunen. Det er spesielt tiltak mot bestemte målgrupper og allerede tungt belastede ungdommer det skorter på. I den endelige rapporten er tanken at politikerne skal få et bedre grunnlag for å ta beslutninger om hvilke tiltak det skal bevilges penger til, og hvilke som ikke bør videreføres.

Ikke alle er

imidlertid enig i at dette er måten å gjøre det på. Førstelektor Stein Mikkelsen ved Høgskolen i Harstad advarer mot samfunnsøkonomiske regnskap generelt. - Det er uansett svært vanskelig å dokumentere effekt av forebyggende tiltak, mener han. Mikkelsen frykter forebyggende tiltak vil tape kampen om penger spesielt i tider når kommuner har vanskelig økonomi. Han tror forskning på forebygging kan gi politikerne gode argumenter for kutt, fordi forskningen og slike kartlegginger som i Ålesund sjelden gir reelle resultater og at vi ikke ser effekten av forebygging før det har gått lang tid. - Jeg er redd effekten blir at lutfattige kommuner dropper forebygging. Derfor må vi være forsiktig med å rangere tiltak, sier Mikkelsen. Han bruker Nordahl-utvalget som eksempel. Utvalget vurderte 56 forebyggende programmer i skole-Norge og konkluderte med at kun ett, Olweus's program mot mobbing, kunne dokumentere effekt. Men det trenger nødvendigvis ikke bety at andre forebyggende aktiviteter i seg selv er en viktig verdi i samfunnet, mener Mikkelsen. - Hvis det kun skal satses på evidensbaserte tiltak vil det få politiske konsekvenser i kommune-Norge, sier Mikkelsen som mener jakten på virksomme metoder kan ha ført forebyggingsfeltet inn i et blindspor. - Vi kan ikke ha det slik at en ensidig satsing på å få evaluert metoder fører til at vi nedprioriterer en mengde gode tiltak som er en del av en lokal og nasjonal oppvekstpolitikk.