Gjenvalg av råtass

Gjenvalget av Alvaro Uribe som president i Colombia var ventet, men forståelig er det ikke. Noen verre råtass fins ikke i Latin-Amerika i dag.

Publisert Sist oppdatert

JOBB

Medias makt og folkets frykt for væpnet narkogerilja er åpenbart en del av forklaringen på at Uribe søndag ble gjenvalgt som president i Colombia. Ut fra meningsmålinger var resultatet ventet. Makthaverne har sent og tidlig kjørt fram at frykten for en væpnet gerilja er den største trusselen mot det colombianske folket, samtidig som Uribes harde linje er det beste våpenet for å bekjempe dem.

Det colombianske høyreorienterte regimet er det råeste i Latin-Amerika. USA-lojaliteten står helt i forhold til den pengestøtten som kommer fra Bush-regjeringen. Uribe har ubetinget forsvart USAs krig i Irak og den frihandelspolitikken som Det hvite hus står for overfor Latin-Amerika, og som ellers har svært liten støtte.

Ikke minst har det colombianske regimet tillatt en uforsonlig og væpnet konfrontasjonslinje overfor fagbevegelsen. I 2002 ble 184 fagorganiserte drept, i 2003 var tallet 90. Og drapene på tillitsvalgte fortsatte i 2004 og 2005. Det er derfor ikke uten grunn at LO og spesielt LOs ungdom har levert inn en underskriftsliste til den colombianske ambassaden med krav om at drapene på fagforeningsmedlemmer og andre som kjemper for menneskerettigheter stopper umiddelbart.

Det er ingen tvil om at regimet i Colombia har stått i ledtog med de paramilitære om voldelige anslag mot fagbevegelsen. Der de væpnede jobbene blir for avslørende, blir de ofte overlatt til kyniske soldater i de paramilitære styrkene. Resultatet er drap, ofte uten at gjerningsmannen eller mennene noen gang blir tatt. Evnen og særlig viljen til å etterforske slike saker har ligget på et lavmål.

Colombias makthavere har hatt mediene med seg, medier som knapt registrerer store demonstrasjoner i gatene i Bogota mot Uribes politikk. Folk føler et naturlig behov for trygghet, og flertallet har trodd de har fått det med Uribes uforsonlige linje. Men hvordan kan man oppleve trygghet fra et regime som dreper fagorganiserte, og nekter fagbevegelsen og menneskerettighetsorganisasjoner demokratisk spillerom?

LO-aktuelt intervjuet for en tid tilbake venstresidens motkandidat Carlos Gaviria i Polo Democratico Alternativo (PDA) - den sosiale og politiske fronten, en mann som har blitt drapstruet en rekke ganger. Da LO-Aktuelt ankom leilighetens hans i Bogota for halvannet år siden, sto det to væpnede vakter utenfor, en absolutt nødvendighet for en politiker fra venstresiden i dagens Colombia. Opposisjonen krevde da også garantier i forhold til paramilitære grupper som gjennom press og trusler arbeidet for å gjenvelge Uribe.

Selv om Alvaro Uribe vant en klar seier med 62 prosent av stemmene, er det verdt å merke seg venstresidens store framgang. For ikke mange månedene sine hadde Gaviria 4 prosent oppslutning på meningsmålingene. Han endte opp med 22 prosent av stemmene, noe som må sees på som en klar oppmuntring. PDA økte da også sin oppslutning til nærmere det dobbelte i forhold til forrige valg. Det er også verdet å merke seg at valgoppslutningen var så lav som 42 prosent.

Powered by Labrador CMS