Global oppvarming gir optimisme og framtidstro

Alta er den beste jordbrukskommunen i Finnmark. Mot nord skjermes bygda av en lang morenerygg. Den beskytter mot nordavinden fra Barentshavet. Alta er skapt av flere elvedaler. Det er godt jordbruksland på slettene i disse elvedalene. Klimaet er tørt og rimelig varmt, til Finnmark å være.

Gunn og Benjamin Hykkerud driver Heimdal gård i Øvre Alta. Gården er fra midten av 1800-tallet og grenser mot Altaelva, ti minutters kjøring fra Alta sentrum. En vakker allé med bjørketrær leder ned mot gårdsplassen, forbi stabburet og innhengningen til islandshesten ”Jarpur” og shetlandsponnien ”Lillingen”.

Sår tidligere. Familien Hykkerud mener at klimaendringen allerede har begynt å merkes.

– Da vi kjøpte gården i 1978, kunne vi bruke primstaven for såing og høsting. Nå sår vi en måned tidligere. Vi var blitt innprentet at såtid var rundt St. Hans, før det ville den tørre nordavinden tørke ut jorda. Nå er det sånn at om ikke kornet er 15 cm høyt til St. Hans, så er man på hælene, sier Benjamin Hykkerud.

Det samme gjelder høsten. Jernnettene 10. august varsler ikke lenger om frost.

Framtidstro. Familien driver melke- og kjøttproduksjon på gården, dyrker grovfôr og en del økologiske settepoteter samt litt grønnsaker. Alta egner seg godt for økologiske settepoteter, ettersom de ikke har tørråte her. Dermed slipper gårdbrukerne å bruke sprøytemidler. Sammen med Storslett, dekker Alta det meste av behovet for økologiske settepoteter i landet. Familien Hykkerud har også så vidt begynt med gulrotdyrking.

– Den blir spesielt søt og god fordi det er lyst døgnet rundt i vekstsesongen, sier Gunn Hykkerud.

Byggen de dyrker til dyrefôr modnes omtrent samtidig som i Hedmark og Valdres. Dersom klimaet utvikler seg som det har gjort hittil, mener Hykkerud at de kan dyrke havre om et par år.

Optimisme. Tross varsler om global oppvarming er familien Hykkerud full av optimisme og framtidstro. Et eksempel er det nye fjøset familien planlegger. Den nye driftsbygningen skal kunne gi rom til 250 dyr. At to av parets 4 barn er interessert i å ta over gården, vitner også om tro på fremtiden.

– Men det blir ikke bare palmesus. Hyppigere uvær og væromslag har sine ulemper. I fjor døde deler av avlingen på grunn av islegging, sier Benjamin Hykkerud, og legger inn en ny pris med snus.

Ingen ulempe. Høyere temperatur, lengre og mildere høst og mer nedbør i Finnmark, åpner for nye typer vekster i nord. Global oppvarming kan gi bedre og mer stabil vekst. Ifølge fylkeslandbrukssjefen i Finnmark, Øystein Ballari, vil en beregnet økning av middeltemperaturen på 2 grader om sommeren gi svært store utslag for landbruket i fylket.

– Da nærmer vi oss østlandsklima, sier Ballari, og viser til at middeltemperaturen i Finnmark på sommeren ligger 2–3 grader under Østlandet, og 1,5 grad under Trøndelag.

Roar Haug er leder i Vest-Finnmark Forsøksring. Han driver veiledning overfor bøndene når det gjelder jord- og plantekultur. Haug mener at et varmere klima kan åpne for å prøve seg på andre sorter, som har lengre veksttid og gir større avlinger. For eksempel ved å hente sorter fra Nordland og Trøndelag.