Hagen og Bondevik frykter debatten

Flaut og pinlig er ord som regjeringen og Hagen benytter om pensjonsdebatten i Arbeiderpartiet. Den borgerlige pressen med VG og Aftenposten i front har over lang tid gjennom artikler og på kommentarplass, skapt et bilde av at Arbeiderpartiet nå er utsatt for et massivt press for å innta et annet standpunkt enn det pensjonskommisjonen og dermed Arbeiderpartiets nestleder Hill-Marta Solberg, anbefaler. Helt siden innstillingen ble kjent har debatten og engasjementet vært glødende i hele arbeiderbevegelsen. Vi må helt tilbake til EU-debattene for å finne en mer intens diskusjon. Men i motsetning til deler av EU-debatten er argumentene saklige og basert på fakta. Det er heller ingen tvil om at et massivt flertall avviser pensjonsreformen.

I demokratiske politiske partier skulle dette normalt ha vekket stor bekymring. Og i likhet med Arbeiderpartiet burde ikke minst Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet med sitt velgergrunnlag, lyttet til folkemeningen og gått noen nye runder i partiorganisasjonen. Den siste undersøkelsen som i dag ble presentert i Dagsavisen, viser at bare 6 prosent av befolkningen ønsker at private ordninger skal erstatte en offentlig organisering av pensjonene. Bare 2 prosent mener det er riktig å redusere dagens pensjoner, slik pensjonskommisjonen legger opp til for store grupper av befolkningen. Denne Opinion-undersøkelsen som er foretatt for Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon, UHO, er bare en av mange som dokumenterer at folk sier nei til pensjonsreformen. De viser også at det er et solid flertall for å styrke Folketrygden.

Det er disse holdningene som nå gjenspeiler seg i debatten ute i Arbeiderpartiets organisasjonsapparat. Medlemmer, tillitsvalgte og ikke minst den viktige kvinnebevegelsen - er kritiske og gir uttrykk for det. Slik skal et levende og åpent partidemokrati fungere. Det overrasker likevel ikke at regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og flere borgerlige medier ønsker å framstille dette som press og diktat fra LO. Men for et demokrati er det naturligvis bekymringsfullt at det ikke er mulig å føre en åpen og saklig debatt, uten at politiske motstandere prøver å oppnå retoriske poeng og dermed ytterligere tabloidiserer norsk politikk.

Regjeringen og Fremskrittspartiets taktikk er å vedta en pensjonsreform før valget, slik at det ikke blir en valgkampsak. Det er forståelig når det store flertallet av velgerne ønsker seg en trygg og god Folketrygd, framfor en privatisering av pensjonene. Og i motsetning til det inntrykket man får gjennom enkelte medier, er det god dokumentasjon for at Folketrygden både er den beste, rimeligste og mest rettferdige løsningen. Men det er ingen som betviler at finansieringen er en utfordring. Her er det også en ubestridelig sannhet: Det er du og jeg som må betale den regningen. Enten gjennom oljefond og felleskassa, eller gjennom regninger fra private forsikringsselskap. Debatten i arbeiderbevegelsen konkluderer så langt med at Folketrygden er best og billigst. Hagen og Bondevik er tydelig redd for at en tilsvarende diskusjon i egne rekker kan ende opp i en tilsvarende konklusjon.

Den frykten er forståelig.