Halverte sykefravær med enkle grep

– I løpet av tre år var 25 av våre ansatte gravide. Det er mye for en arbeidsplass med 50-60 ansatte, sier Elin Hansen til Dagsavisen.

Hun leder Virksomhet 9 på Karmøy, en typisk kvinnearbeidsplass innen helse og omsorg. I et prøveprosjekt ble det innført en rekke tiltak – som samtaler med jordmor, mulighet for fysioterapi i arbeidstiden og oppfølgingssamtaler med leder. I tillegg ble de gravide brukt til veiledning eller andre oppgaver i stedet for tungt fysisk arbeid. Fravær knyttet til svangerskap ble redusert fra 12 til seks uker i gjennomsnitt – i løpet av et år.

– Vi oppdaget at det egentlig var lite som skulle til, forteller Hansen.

Penger å spare

For kvinner mellom 20 og 40 år er en tredel av sykmeldingene forbundet med graviditets. I tillegg kommer de som får svangerskapspenger. Dermed er det penger å spare. Tiltakene er heller ikke spesielt ressurskrevende.

– Vi er en IA-bedrift og oppfølgingen av sykmeldte tar like lang tid, sier hun.

– For en arbeidsgiver er jo alternativet å skaffe og lære opp en vikar eller pålegge økt overtid. Samfunnet får jo også redusert trygdeutbetalingene, sier Erik Oftedal, direktør for arbeid og aktivitet i Trygde- og velferdsetaten (NAV).

– Det essensielle er å få normalisert forholdet til graviditet. Det er jo ikke en sykdom, påpeker han og legger til at både arbeidsgiver og arbeidstaker må være interessert i å komme fram til ordninger.

Kvinnearbeidsplasser

Ifølge NAV bruker 60 prosent av yrkesaktive gravide sykepengeordningen.

– Men sannsynligvis er det bare halvparten av disse som trenger en sykmelding, tror Ebba Wergeland, overlege og forsker i Arbeidstilsynet.

Hun berømmer Karmøy for tiltaket og sier videre at de fleste som blir sykmeldt enten har fysisk krevende jobber eller jobber et sted der de ansatte ikke selv kan styre arbeidstempoet. Hotell, restaurant og industri er overrepresentert, sammen med typiske kvinnearbeidsplasser innen helse og omsorg.

– Derfor er det særlig morsomt at de har fått det til på Karmøy. De har gått inn i situasjonen og funnet ut hva som trengs, sier Wergeland.

Fant ikke tilbud

Flyvertinnen Irja Thofte (32) er en av mange gravide som har måttet sykmelde seg.

– Jeg ble sykmeldt etter seks uker på grunn av kvalme. Å kaste opp åtte ganger i løpet av en flytur er ikke særlig delikat, sier hun.

Da sykmeldingen ikke var nødvendig mer, gikk flyvertinnen over til svangerskapspenger.

– I min jobb blir gravide kvinner satt på bakken etter tredje måned uansett, det er det Luftfartsverket som har bestemt. Da får vi svangerskapspenger og er ikke sykmeldte. Når vi blir satt på bakken har vi vel egentlig rett til å fortsette å jobbe med noe annet, men de hadde ikke noe tilbud til meg, forteller Thofte. (ANB)