Hele Europa lager krisepakker

Se våre spesialsider

1 800 milliarder kroner

Stimulansetiltakene har en total verdi på over 130 milliarder euro i 2009 (1 800 milliarder kroner), tilsvarende 1 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Tyskland som er den største økonomien i EU står for den kraftigste innsatsen med 50 milliarder euro.

Noen EU-land har også offentliggjort tiltak som vil få effekt først til neste år. Til sammen tilsvarer dette 60 milliarder euro, eller 0,5 prosent av (BNP). I tillegg til dette har en rekke EU-land vedtatt et antall tiltak som har til hensikt å stimulere etterspørselen.

Se større diagram

Diagrammet viser prognoser for arbeidsløsheten i en del land i 2009. (Kilde: Regjeringens krisepakke 26. januar 2009)

Sverige tidlig ute

Sverige var forholdsvis raskt ute. Allerede i begynnelse av desember offentliggjorde regjeringen en pakke for arbeidsplasser og omstilling tilsvarende 23 milliarder svenske kroner over en treårsperiode.

Regjeringen understreket behovet for utdanning av de som blir arbeidsledige eller permittert. I forrige uke var nesten 210 000 meldt arbeidsledige i Sverige. Satsninger på infrastruktur og vedlikeholdsarbeid var ellers den røde tråden i tiltakspakken.

Et par dager senere sto den kriserammede bilindustrien for tur. Den vil blant annet få 20 milliarder i statlige lånegarantier for omstilling til «grønn teknologi».

I forrige uke ble en ny pakke presentert for å hjelpe bedrifter som har vansker med å få lån fra bankene. De får skyve på innbetaling av arbeidsgiveravgifter i to måneder og kan låne 26 000 kroner per ansatt til 8 prosent rente. Sverige har også økt kredittrammene for å hjelpe svenske eksportbedrifter. Opposisjonspartiene på venstresiden kommenterte tiltakspakken med at den var «for liten og for passiv».

Danmark utreder

Den danske regjeringen har annonsert at den vil holde møter med de regionale sysselsettingsutvalgene før den bestemmer seg for en eventuell tiltakspakke. Det vil drøye til slutten av februar før regjeringen har bestemt seg, sa statsminister Anders Fogh Rasmussen i forrige uke.

Også Danmark opplever den verste krisen siden den annen verdenskrig, med hurtig nedgang i eksporten og sannsynligvis 160 000 arbeidsledige neste år, fra et nivå på 44 000 på det laveste. Sentralbanksjefen i Danmark, Nils Bernstein, sier til avisa Børsen at det er helt riktig av regjeringen å se situasjonen an og vente med en tiltakspakke.

Partiene i Folketinget ble i forrige uke enige om en bankpakke nr. 2. Den kommer banker og kredittinstitutter til unnsetning med lån for opp til 100 milliarder danske kroner til ti prosent rente.

Dansk LO mener at dette ikke er tilstrekkelig, fordi tiltakene ikke vil bremse den økende ledigheten. LO peker på et skrikende behov for vedlikehold av offentlige bygg og veier og har etterlyst minst 17 milliarder til dette formål.

Finland mot 10 prosent arbeidsløse

Heller ikke i Finland er regjeringen klar med noen tiltakspakke. I forrige uke møttes regjeringen og partene i arbeidsmarkedet for å drøfte behovet for en tiltakspakke på bakgrunn av den økonomiske situasjonen som forverres hurtig. Ifølge finansminister Jyrki Katainen kan økonomien krympe med 2 prosent i inneværende år, noe som kan føre til en arbeidsledighet på 10 prosent i verste fall.

Det ble ikke fattet noe vedtak og neste møte skal holdes først i mars. Men prinsippene i en eventuell tiltakspakke ble spikret; støtte til bedrifter i krise og utdanning av permitterte eller oppsagte arbeidstakere vil bli prioritert foran allmenne stimulansetiltak over budsjettet.

Statens lånebehov vil øke kraftig – over 30 milliarder euro – i de nærmeste tre årene, kom det fram dagen derpå. Ifølge Katainen må det finnes en klar plan for hvordan lånene skal betales tilbake. Han avviser økte skatter og etterlyser i stedet fortsatte strukturelle reformer.

Arbeidsmarkedspartene presenterte i forrige uke forslag som går ut på å forlenge den yrkesaktive tiden fra nåværende gjennomsnittlige pensjonsalder på 63 år. Et annet forslag er redusere lengden på dagepengeperioden.