Helle i hardt vær

Valgnatta var hun «Helle Erobreren» som satte punktum for ti år med konservativt styre og ble Danmarks første kvinnelige statsminister. Nå har hverdagen innhentet Socialdemokratenes leder, Helle Thorning-Schmidt.

Koalisjonens forbannelse

Før valget lovte både Socialdemokratene og Socialistisk Folkeparti å tilbakestille kuttene i dagpengeordningen og de vedtatte nedskjæringene i den danske tidligpensjonsordningen, «efterlønnen».

Problemet er at valget ikke ga de to partiene noe flertall i Folketinget. Skal de regjere, må de gjøre det i koalisjon med blant andre Radikale Venstre. Dette partiet var i forrige periode med på å stemme gjennom både dagpengekuttene og kuttene i «efterlønnen».

Forsøkte å gå rundt problemet

I går meldte flere danske medier at Helle Thorning-Schmidt ville forsøke å løse problemene med dagpengekuttene gjennom trepartsforhandlinger med partene i arbeidslivet i stedet for gjennom regjeringsforhandlingene. Ifølge den delvis LO-eide Avisen.dk skal fagbevegelsen ha gitt grønt lys for en slik løsning.

– En fornuftig løsning, mente også arbeidsmarkedsforskeren Fleming Ibsen.

– En klassisk helhetsløsning der man får fjernet en svært varm potet fra forhandlingsbordet og overlatt den til partene i arbeidslivet. Der vil arbeidsgiverne sørge for at økonomien blir håndtert på forsvarlig vis, slik at det ikke blir en ren «spis så mye du vil»-buffet for fagbevegelsen.

Skutt i senk av arbeidsgiverne

Det gikk imidlertid bare noen timer før administrerende direktør Jørn Neergaard Larsen i Dansk Arbeidsgiverforening tok livet av Thorning-Schmidts drøm om en forhandlingsløsning. I et intervju med avisa Politiken avviser han fullstendig at DA kan gå med på å forlenge dagpengeperioden gjennom trepartsforhandlinger.

– Det er helt utenkelig. Vi kan aldri delta i en forlengelse av dagpengeperioden. Vi kan godt være med i forhandlinger om en ytterligere innstramming, sier Neergaard Larsen, som minner om at det er en dyp, dyp krise i den vestlige verden.

Krever pengene tilbake

Også på «efterlønn»-fronten tårner problemene seg opp for den påtroppende statsministeren.

Radikale Venstre har også etter valget gjort det klart at partiet står fast på at de vedtatte kuttene i «efterlønnen» bør gjennomføres. I fagbevegelsen begynner man å innse av S/SF ikke vil få flertall i det nye Folketinget for å tilbakestille denne reformen. Nå krever i stedet flere forbundsledere at ansatte som vil bli rammet av reformen må få tilbakebetalt ekstraordinær kontingent de har betalt inn gjennom A-kassene.

– Man har gått til valg på et løfte om bevare efterlønnen. Hvis det så viser seg at det ikke kan skapes et flertall for det i Folketinget, synes jeg man skylder folk å betale pengene tilbake, sier Gita Grüning, leder for Teknisk Landsforbund til avisa Berlingske.

Moralsk krav på 32 milliarder

A-kassenes Samvirke har beregnet at danske arbeidstakere har innbetalt 32 milliarder danske kroner til «efterlønnen» som de ikke vil få noe igjen for hvis de vedtatte nedskjæringene iverksettes.

– Jeg er ikke sikker på om innbetalerne har et juridisk krav på pengene. Det vil være opp til politikernes moral å kompensere innbetalerne, sier AK-Samvirke-direktør Verner Sand Kirk til Avisen.dk.

Økonomiprofessor Bent Greve levner imidlertid Helle Thorning-Schmidt små muligheter til å innfri kravet om tilbakebetaling. Med en lavkonjunktur og et budsjettunderskudd på 85 milliarder kroner er det rett og slett ikke penger i kassa til å utbetale et slikt beløp, er hans dom.

Den påtroppende statsminister, Helle Thorning-Schmidt, har så langt nektet å kommentere kravene om tilbakebetaling.