Helsa påvirkes av arbeidsforhold

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har som hovedoppgave å være premissleverandør av kunnskap om sammenhengen mellom arbeidsmiljø og helse og avga tidligere i år høringssvar til innstillingen til ny arbeidslivslov. I høringssvaret pekte STAMI på flere forhold instituttet mener ikke er tilstrekkelig behandlet av utvalget; bl.a. manglende helhetsperspektiv, manglende analyser og utredninger av helsemessige konsekvenser ved innføring av det nye lovforslaget, samt at internasjonal forskning på arbeidsmiljø og helse er for lite fokusert. Samlet mener STAMI at disse manglene svekker forslaget til ny arbeidslivslov. STAMI har i den senere tid hatt tverrfaglige grupper internt i STAMI til å gjennomgå relevant internasjonal forskning der temaene arbeidstid og helse, skiftarbeid og helse, midlertidig ansettelse, nedbemanning og helse samt psykologiske og sosiale faktorer og helse er behandlet. Konklusjonene er samlet i rapporten 'Arbeidsforhold av betydning for helse' og oversendt Arbeids- og administrasjonsdepartementet som et bidrag til det videre arbeidet med ny arbeidslivslov.

Kortere arbeidstid

På området deltidsarbeid eller kortere arbeidsdag konkluderer rapporten med at ansatte med deltidsarbeid og kortere arbeidsdager forteller om økt velvære, trivsel og sosiale fordeler sammenliknet med fulltidsansatte. Det pekes på at det foreligger begrenset dokumentasjon for helseeffekter av nedsatt arbeidstid, men ved kortere arbeidsdag, der arbeidstiden ble redusert fra sju til seks timer daglig med samme lønn og arbeidsintensitet, er det påvist redusert forekomst av nakke-/skulderplager, men ikke av ryggplager.

Forlenget arbeidstid

Når det gjelder forlenget arbeidstid/lange arbeidsdager, peker rapporten på at definisjonen er noe uklar og at det er avvikende funn når det gjelder effekten av lange arbeidsdager (uten total økt arbeidsmengde) på for eksempel tretthet og nedsatt oppmerksomhet. Effekten av lange arbeidsdager over tid ser stort sett ut til å være nøytral, eventuelt også positiv, i forhold til søvnmønster, generell helse og sosial funksjon. Derimot er det flere funn som peker mot økt risiko for ulykker og andre feil i arbeidet med økt arbeidstid, spesielt over 10 timer, men de fleste studier kontrollerer ikke for overtid, heter det i rapporten.

Fleksibel arbeidstid

Heller ikke for fleksibel arbeidstid foreligger det noen klar definisjon. I konklusjonen pekes det dessuten på mangelen på undersøkelser av god nok kvalitet om helseeffekter av fleksibel arbeidstid. Det er også et problem at flere undersøkelser ikke skiller mellom fleksibel arbeidstid som er bestemt av arbeidsgiver og tilsvarende bestemt av arbeidstaker. Dette er forhold som kan være viktig og som muligens kan forklare noen av de motsigende resultatene, dvs. at når arbeidsgiver har bestemt arbeidsplanen - uten kontroll av arbeidstaker - kan dette ha negative effekter på helse, mens det i motsatt tilfelle kan motvirke negative effekter eller ha positive konsekvenser for helse, velvære og det private/sosiale liv, heter det i rapporten.

Overtid

Når det gjelder den 'offisielle' arbeidstida varierer denne fra land til land, for eksempel 35 timer i Frankrike, 40 timer i Sverige og 45 timer i Norge. Det finnes dermed ingen allmenn definisjon på overtid. Rapporten peker likevel på en sikker sammenheng med nedsatt søvn/søvnforstyrrelser, nedsatt immunitet og økt blodsukker, mens det er noe usikkerhet om økt risiko for diabetes. Overtid kobles også til negative livsstilsfaktorer som kost, røyking og alkohol. Det finnes også god dokumentasjon for sammenheng med hjerteinfarkt, men mer usikkerhet i forhold til høyt blodtrykk. Noen studier tyder på større risiko for muskelskjelettplager og andre somatiske og psykosomatiske plager. De to sistnevnte plagene kan reduseres om overtidsarbeidet er frivillig og kompensert for (lønn, jobbsikkerhet, karrieremuligheter). Rapporten sier også at overtid har en liten, men ganske sikker effekt på for tidlig fødsel og på psykisk helse. Det er i tillegg dokumentert at overtid er relatert til større risiko for ulykker og feil i arbeidet.

Oppsummering

I en oppsummering sier rapporten følgende: Etter en gjennomgang og evaluering av relevant litteratur om arbeidstid og helse, er det vitenskapelig å hevde at overtid eller lange arbeidsdager er årsak til sykdommer og/eller negative helseeffekter. Men det er et stort antall publikasjoner som peker på at arbeidstakere som jobber overtid, eller har lange og/eller fleksible arbeidsdager, bærer en høyere risiko for sykdommer og/eller negative helseeffekter. Denne dokumentasjonen bør vekke oppmerksomhet, uavhengig av om denne eksponeringen er en direkte eller indirekte årsak til disse helseeffektene, heter det i rapporten fra STAMI.

+-