Helse til alle tider

10. juni var den høytidelige åpningen av 'Sunn sjel i et sunt legeme'. Helseminister Dagfinn Høybråten stod for snorklippinga og var fornøyd med at det også var en egen anti-røyekrok på utstillingen, som for øvrig starter med kolera og avslutter med vår tids nye mareritt, SARS.

Folkeopplysning og de store epidemiene er hovedtemaer på utstillingen som har fått rom på Norsk Teknisk Museum.

11 personer - to griser

Dårlige levekår har alltid vært avgjørende for sjukdom og død. Den store koleraepidemien i Christiania på 1850-tallet danner opptakten til utstillingen. Koleraen spredte seg lett på grunn av at folk bodde trangt og ikke var så nøye med hygienen. Fra 1850-åra rapporteres det om et værelse på Grønland i Oslo der det bodde to familier med til sammen 11 personer og to griser. Bare én person overlevde epidemien.

'Maren i myra'

Det mest håndfaste minnet fra de grusomme tidene i landets hovedstad ligger i et temperert glassmonter på det nye museet. 'Maren i myra' er navnet på liket som stammer fra koleraepidemien, og som er usedvanlig godt bevart. Ett annet stort innslag på utstillingen er arbeiderkvinnenes kamp for å gjøre forholdene bedre, spesielt for de ugifte mødrene. Det var ikke enkelt å 'komme i uløkka' på begynnelsen av 1900-tallet. Bortimot 40 prosent av barna som ble født av ugifte mødre i Oslo mellom 1877 og 1900 døde i løpet av første leveår.

Katti Anker Møller

En av de virkelig store foregangskvinnene var Katti Anker Møller, som allerede da stod på barrikadene for prevensjon og fri abort. I 1919 lanserte Katti Anker Møller ideen om mødrelønn. Kvinner burde få lønn fra staten for det arbeidet de utførte som mødre. Ideen ble støttet av Arbeiderpartiet, som nedsatte en mødrelønnkomité. Dette var begynnelsen til det vi i dag kjenner som barnetrygden. I 1916 åpnet Katti Anker Møller og ledelsen for Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet barselhjemutstillingen i Oslo. De ønsket å skape oppmerksomhet omkring de problemene som bolignød og fattigdom skapte for fødende kvinner. Deler av denne utstillingen kan du nå se på museet.

Helsedirektør i 35 år

En annen profilert figur på utstillingen er Karl Evang. Den markante helsedirektøren var i stillingen i nesten 35 år (fra 1938), og var blant annet med på å starte 'Populært tidsskrift for Seksuell Oplysning'. Hans virkelig store misjon var imidlertid å skape et helsestell som var uavhengig av inntekt og status.

Det er også mange glimt fra de store moralistiske folkeopplysningskampanjene fra 1950-tallet om å vaske hender og lufte ut soverommet.

Plass til kvinner

Kvinnene har fått bred plass på utstillingen, og det er ikke tilfeldig: - Helsevesenet har satt fokus på menn helt siden de gamle grekerne, sier seksjonsleder Liv Ramskjær.

- Derfor valgte vi kvinner, blant annet for å fortelle om gjennomsnittsalderen i de ulike epokene, forsetter hun.

Her fortelles det også om de viktige jordmødrene, som faktisk var den aller første profesjonen i helsevesenet. Og ikke nok med det, yrket ble åpnet for kvinner fra 'almuen', som det het den gangen.

Foruten grusomme bilder av asbestlunger, er yrkessykdommer omtrent fraværende. Det kan imidlertid komme mer. Museet skal etter planen utvides fra de første 350 kvadratmeterne til 1500 kvadratmeter når det er ferdig utbygd. Det skjer tidligst i 2005.

Etterlyser tvangstrøye

Utstillingen har hentet inn samlinger, gjenstander og preparater fra sykehus rundt om i hele landet. Blant annet er hele Rikshospitalets samling på plass. Men i avdelingen for psykiatri er det ennå ingen tvangstrøye.

- Dette er fremdeles et veldig sårbart tema. Vi har rett og slett ikke klart å skaffe en tvangstrøye, sier Liv Ramskjær. Er det noen som har en på lur?