Her deler Ap og Høyre stemmene

Fredag 9. august klokka 09.00: Det er bare en måned til valget, og diskusjonene går friskt rundt kantinebordet.

Fremskrittspartiet er ikke lenger så populær blant gutta i kjeledress, og de seks karene rundt bordet fordeler seg på Høyre og Ap.

Selv om de skal stemme på forskjellige partier er de enige om mye: Alle partiene er for dårlige til å sikre ungdom bolig. Høyre og Ap har ganske lik industripolitikk. Og blir det egentlig så veldig stor endring om det blir ny regjering?

Det handler om veibygging

Petter Jensen har bestemt seg. Han skal stemme Høyre.

– Norge må bruke mer penger på samferdsel. Det må være mulig å ta raskere beslutninger når man skal bygge veier, og ikke vente så lenge, mener Jensen.

Han får raskt svar fra andre sida av bordet.

– Det bygges jo mer enn noen gang. Når jeg kjører riksvei 7 vestover ser jeg store forbedringer. Den veien har virkelig blitt mye bedre, smeller det fra kollega Morten Egge, som også tar seg tid til å forklare forskjellen på Norge og våre naboland.

– I Tyskland kan du bare høvle på et jorde og bygge vei. Her går nesten alle veiene langs en fjord eller gjennom et fjell, og vi må planlegge for frost. Det er dyrt, sier Egge.

Blir det noen endring?

Klubbleder Vegard Gebuhr er bekymret for hva et regjeringsskifte vil bety på arbeidsplassen.

– De borgerlige vil gjøre det lettere å leie inn folk. Her på Draka er vi veldig opptatt av å begrense innleie, og satse på faste arbeidsplasser, sier Gebuhr.

Alle rundt bordet er enig i dette. Både Ap-velgerne og Høyre-velgerne er mot mer innleie.

Høyre-velger Petter Jensen tror ikke klubblederen trenger bekymre seg for mer innleie, selv om det blir regjeringsskifte.

– Jeg tror ikke partiene på høyresida vil få flertall for å endre reglene for innleie, sier Jensen.

Alle de fire borgerlige partiene har i sine programmer at det skal bli lettere å ansette folk på korte kontrakter og dermed også lettere å leie inn folk.

I hvert fall ikke SV

Praten går livlig i kantina, men de kan samle seg om noen ting: Ingen av de seks skal stemme SV.

– De er bare opptatt av avgifter og kollektivtransport. Og så er de industrifiendtlige, sier Morten Egge.

Kollega Geir må innrømme at han har falt for fristelsen.

– I mine uskyldige ungdomsår stemte jeg noen ganger SV. Det var rundt EF-avstemninga i 1972, forteller han.

– Siden har jeg bare stemt Ap, med ett unntak. Da stemte jeg SV, sier Geir Steen Mathiesen.

SV hadde en viss oppslutning blant arbeiderne på Draka på slutten av 1990-tallet. Da var det også en av de ansatte som satt i bystyret for partiet.

Fred Martinsen vil ikke stemme SV, men han vil heller ikke fordømme partiet.

– Jeg synes det er greit å ha med SV og Senterpartiet i regjering.

SV er ikke populært på Draka, men det er ett parti som er enda mer upopulært: Venstre.

– Jeg vil i alle fall ikke stemme Venstre. De vil fjerne industrien her ute, og bygge boliger på hele området, sier Geir Steen Mathiesen, og det nikkes ivrig fra alle sider av kantinebordet.

Klubblederen forteller at industrien ute på Holmen, ved utløpet av Drammenselva, sysselsetter over 2500 mennesker når en tar med ringvirkninger.

Tradisjoner

I løpet av kantinepraten blir de tre klubbmedlemmene som skal stemme Ap stadig mer samkjørte og ivrige. Morten, Geir og Fred veksler på å føre den sosialdemokratiske argumentasjonen. Ikke bare er de enige politisk, de har vært nesten like lenge på fabrikken. Fred er «unggutten» i beitet, med bare 30 år på fabrikken. Morten har 33 år og Geir 43 år.

– Du skjønner, fedrene våre jobbet også her. Vi er vokst opp med dette, og har fått med oss Arbeiderpartiets ideologi hjemmefra, forteller Morten Egge.

Men de stemmer ikke Ap bare på grunn av tradisjoner.

– Når Arbeiderpartiet sitter ved makta, er det lettere å få til et godt samarbeid i arbeidslivet, sier Martinsen, og får støtte fra Morten Egge:

– Valget handler om å trygge arbeidsplassene her. Hele samfunnet bygger på det, sier han.

Arbeiderpartiet har stått sterkt på Draka. Men Frp gjorde et visst innhogg for noen år siden.

Nå er ikke Frp så populær lenger. Både Kurt Sjøgren og Petter Jensen har stemt Frp. Men de skal ikke stemme Frp denne gangen.

– Jeg bor i Lier, som er en Høyre-styrt kommune. Der styrer de greit, så derfor stemmer jeg Høyre, sier Sjøgren.

Innvandring

Ingen av de seks rundt bordet trekker fram innvandring som en viktig sak i valgkampen. Det er først når Magasinet bringer temaet på bordet, at de uttaler seg. Og det er enighet på tvers av partilinjene.

Innvandringspolitikken er streng, og det er bra, sier Ap-velger Fred Pettersen.

Høyrevelger Petter Jensen mener også innvandringspolitikken er grei, og ikke noe avgjørende når han skal velge parti.

– Jeg stemte Frp før, og mange av kompisene mine stemmer fortsatt Frp, mye på grunn av innvandringspolitikken.

Alle har merket seg debatten om asylbarna som kan sendes ut av Norge. Foreldrene deres har fått avslag på asylsøknaden, men i mellomtida har barna deres slått rot i Norge.

Fred mener det ikke får hjelpe.

– Jeg ser jo innslagene på TV2 om asylbarna som sendes ut av Norge. Det er trist, men de må ut. Det er ei streng, men riktig linje, mener han. Ingen rundt bordet motsier ham.

Bolig engasjerer

Det er ett spørsmål som har vært lite framme i valgkampen, men som engasjerer veldig rundt bordet: Hvordan skal unge skaffe seg bolig?

– Arbeiderpartiet har skuffet litt på boligpolitikken. De burde fått til en mer sosial boligpolitikk, sier Ap-velger Fred Martinsen.

Kurt Sjøgren har holdt seg litt i bakgrunnen i debatten, men boligspørsmålet tenner ham:

– Se på boligsparing for ungdom. Du kan spare 150.000 kroner. Du kommer ikke langt med det. Det burde vært mulig å spare opp 400-500.000 kroners, sier Kurt.

Han hadde to voksne barn boende hjemme ei stund.

– Slik det har blitt nå, er det bare to ting vi kan hjelpe barna med: Å la dem bo hjemme eller hjelpe dem med å spare på BSU.

Høyre har lovt høyere grense for BSU. Også Fellesforbundet er enig i dette.

Hører lite fra Fellesforbundet

I valgkampen har LO og Fellesforbundet gitt klare anbefalinger til medlemmene: Ledelsen i forbundet og LO mener arbeidstakerne er best tjent med å stemme Ap, SV eller Senterpartiet.

Er det slik at Fellesforbundets medlemmer er lei av maset fra Youngstorget om hvilke parti man bør stemme på? Snarere tvert imot.

– Fellesforbundet har ikke vært så veldig aktivt, sier Morten Egge, og det nikkes rundt bordet.

– Jeg skulle gjerne hørt mer fra Fellesforbundet og LO i valgkampen, sier Høyre-velger Kurt, og tilføyer:

– Det kunne kanskje hjulpet for meg, sier han, og blir møtt av god latter rundt bordet, så innrømmer han:

– Jeg er egentlig ikke så veldig opptatt av politikk. Men jeg synes vi trenger en opposisjon.

Klubbleder Vegard mener det er voldsom forskjell på valget nå og for fire år sida:

– Da var det massiv propaganda fra Fellesforbundet. Da var det også lettere å henge seg på det, mener klubblederen.

Fred Pettersen synes LO var tydeligere før.

– Du kan si hva du vil om Gerd-Liv Valla. Men hun var en god og tøff leder. Hun slo i bordet og sikret sykelønna.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt

Det har gått en time. I produksjonshallen venter kabler som må tvinnes og tromles. Karusellene gjør mye av jobben, men Draka-arbeiderne må tilbake for å passe produksjonen.

Bedriften er inne i en gull-periode nå. 2012 var et uvanlig godt år.

– Det har vært veldig mye jobbing i år. I sommer har jeg bare hatt ei uke ferie, men vi får kompensert for at vi ikke tok ut ferie, sier Kurt.

Selv om han ikke er den som er mest interessert i politikk, møter han opp 9. september.

– Jeg skal stemme. Det har jeg alltid gjort, sier Sjøgren.