Her er ikke Bondevik hjemmefavoritt
Det er en hel time til Coop Mega i Molde skal åpne dørene for kundeflokken, men hovedtillitsvalgt Hilde Bjørsvik må likevel trille inn frukten før hun kan sette seg nedpå og ta penn og skjema fatt. Men når hun først sitter, er hun strategisk plassert til å kapre klubbmedlemmer for medlemskampanjen.
Annonse
JOBB
Den første som ungdomssekretær Else-May Botten stanser, er Ann-Kristin Heggdal (35). Ennå tillater arbeidstempoet noen ord om hverdags- og arbeidsliv, ønskemål for LO-kongressen og undring over om deres mening virkelig betyr noe.
Alltid ansvar
Vi er på Kjell-Magne Bondeviks absolutte hjemmebane, men her ser det ikke ut til at statsministeren kan høste noen vesentlig velgergevinst. Hilde er i gang, nesten før Ann-Kristin får klargjort kulepennen.
Annonse
- Det blir så feil, å ta feriepengene fra de arbeidsledige, sier hun. Ann-Kristin er enig:
- Ja, for selv om en mister arbeidet, mister en jo ikke ansvar for unger og huslån og alt det andre.
Åpningstider...
Annonse
Så er Kjellaug Rødal (62) kommet inn, og Hilde vil vite om det er pensjonen som opptar henne sterkest. Og jo visst er pensjonen viktig for Kjellaug, men så er det noen som nevner åpningstidene, og om det ikke er mulig å snu på hele frisleppet, så hensynet til arbeidsfolks helse også kan komme i fokus.
- Jeg var på Handel og Kontors landsmøte i høst, og der ble åpningstidene tatt opp av flere. Jeg mener, når butikken hjemme på Kyrkjseterøra har åpent fra 07.00-23.00, kan en lure på hvilke kunder de ønsker å tiltrekke seg!
Annonse
...og kontantstøtte
Hilde har fått opp temperaturen, og gyver løs på neste fanesak - kontantstøtten. For det er en ting å betale folk for å være hjemme med egne unger, noe helt annet å gi dem penger for ikke å la de samme ungene gå i barnehage.
- De bruker jo bare pengene til dagmamma, helst en svart dagmamma. Det må da være mye bedre for unger å få en god barnehageplass!
Kjellaug har vært dagmamma sjøl, og forteller om den gangen hun hadde egne små barn, og passet andres i tillegg: Da var det en dagmamma på boligfeltet som hadde ansvar for seks-sju unger og som bare slapp dem rett ut på leikeplassen uten å være med og følge med i hva som skjedde. Klart det er mye bedre med barnehager.
Å bli spurt
Det nærmer seg åpningstid, og skjemaene fylles ut. Kanskje er ikke kravene verken oppsiktsvekkende eller nye, det dreier seg om pensjonsrettigheter og sykelønn, om rett til heltid og fast ansettelse. Men også om opprustning av skolebygg og arbeid til alle. Noe får ikke plass på skjemaet, men kommer fram i samtalen:
De har alle gjort seg tanker om hvilket arbeidsliv de ønsker seg. Det er fint at noen endelig spør dem.
