Het vår i Tyskland

Det kan bli en het vår i tysk arbeidsliv i år. For 12,5 millioner arbeidstakere utløper tariffavtalene. Det må forhandles nye. Noen er allerede godt i gang, andre står for tur. Allerede er det streikeaksjoner i gang.

Kollegene i Güsen, som produserer betongsviller for den tyske jernbanen, var slett ikke alene, da de startet sin streik grytidlig tirsdag morgen, men med krav om ti prosent lønnstillegg ligger de nesten alene i det øvre sjiktet når det gjelder krav. Det skyldes at de arbeider i delstaten Sachsen-Anhalt i det tidligere DDR og tjener gjennomsnittlig 65 prosent av det som betales for tilsvarende arbeid i det tidligere Vest-Tyskland. Nå vil de ha slutt på forskjellsbehandlingen, 23 år etter den tyske gjenforeningen.

Krav mellom fem og seks prosent

Ser man bort fra særlig høye krav som skyldes forskjellsbehandlingen mellom det tidligere Øst og Vest, ligger de fleste kravene hittil på fem til seks-sju prosent. Storforbundet Ver.di som organiserer godt over to millioner arbeidstakere i privat og offentlig sektor, krever 6,5 prosent. Og det vil de ha, forsikrer forbundsleder Frank Bsirske.

–Med rette forventer våre medlemmer et skikkelig lønnstillegg, jobbgaranti for ungdom under utdanning, garantert ferieordning og en ordning som sikrer lærlingene en plass i bedriftene i henhold til tariff, sier han.

Selv måtte han innse at arbeidsgiverne ikke var villig til å fire en tomme, da de møttes til en andre forhandlingsrunde i Potsdam torsdag i forrige uke. Egentlig skulle forhandlingene også gå videre fredag, men siden det ikke var noen tilnærming i løpet av torsdagen, dro de like gjerne hver til sitt.

–Arbeidsgiverne har ikke signalisert noen som helst vilje til å komme med et tilbud. Det er ikke akseptabelt, sier Frank Bsirske.

Ny runde i mars

Nå skal partene i offentlig sektor møtes til en tredje runde 7. og 8. mars, men i mellomtiden tillyses det nå aksjoner rundt om på bedriftene. Innen offentlig sektor har man allerede hatt en rekke aksjoner, og de blir nå utvidet. Det dreier seg om streikeaksjoner innenfor kollektivtransport, helse- og omsorgssektor, lærere og brannvesen.

I Tyskland er det ellers slik at man normalt alltid har forbundsvise oppgjør, og et overblikk over årets tariffoppgjør ser slik ut:

– I offentlig sektor er hovedkravet 6,5 prosent lønnstillegg, men med en sosial komponent (lavlønnstillegg). I tillegg kreves en bedre lønnsskala for lærere, og begrensninger på bruk av midlertidige ansatte.

– For de ansatte innenfor sikkerhets- og vekterbransjen forhandles det regionalt. Eksempelvis krever Ver.di i Nordrhein-Westfalen 2,50 Euro ekstra per time for de lavest lønte og en lønnsøkning til 16 Euro/time på flyplasser og luftfart. Det har allerede vært streikeaksjoner på flyplassene i Düsseldorf, Hamburg og Köln/Bonn.

– Også Jernbaneforbundet krever 6,5 prosent med sosial komponent av Deutsche Bahn AG. For jernbanen hadde man et første forhandlingsmøte 5. februar og ble enige om en jobbgaranti for lærlinger og unge under opplæring.

– Innenfor treforedlings- og kunststoffindustrien har man forhandlet siden desember, og IG Metall krever fem prosent flatt. Et tilbud fra arbeidsgiversiden som forutsetter fire måneder med null, fire måneder med en engangsutbetaling på 200 Euro og deretter et tillegg på to prosent for de neste 12 månedene, er avvist som totalt uakseptabelt. Nye forhandlinger er planlagt i dag for delstaten Baden-Württemberg og for Nordrhein-Westfalen om en uke.

– Innenfor energisektoren forhandles det dels i de enkelte bedrifter, dels regionalt. Uravstemninger har vist meget høy streikevilje, og energiselskapet E.ON har gått med på 2,8 prosent flatt tillegg med et engangstillegg på 300 Euro. Hos RWE kreves seks prosent, og arbeidsgiversiden har lagt fram forslag i Baden-Württemberg på 3,1 prosent fra 1. januar i år og engangsutbetaling på 300 Euro samt ytterligere 2,7 prosent fra januar 2014.

– Innen jern- og stålindustrien har man skjæøringsdato i slutten av februar, men IG Metall har ikke offentliggjort sine krav ennå.

– Bygg og anlegg har skjæringsdato i slutten av mars, og IG BAU krever 6,6 prosent.

– Innenfor dagligvarehandelen er det ikke fremmet krav ennå. Avtalene utløper i løpet av mars, april og mai, forskjellig fra delstat til delstat.

– For metall- og elektroindustrien utløper avtalene i løpet av april, og IG Metall forventes å framlegge sine krav 4. mars.

– Innenfor næring-, nytelse- og restaurantfagene kreves det mellom fem og seks prosent lønnstillegg.

Bransjevise forhandlinger

I tillegg skal det forhandles innen bransjer som Posten (mars), forsikring (mars), grossist- og utenrikshandel (mars/april), bilsalg og bilverksteder (april/mai), Volkswagen (juni), maler- og lakkeringsfagene (september) og utleiearbeidere/deltids (oktober).

Det er flere kompliserende forhold som i år vil virke inn på tariffoppgjøret. For det første er 2013 et valgår, og valgkampen vil selvsagt ha en innvirkning på utviklingen i tariffoppgjøret. Problemet med de store lønnsforskjellene mellom arbeidstakere i det tidligere Vest-Tyskland og det tidligere DDR vil spille inn, men også de økende inntekts- og formuesforholdene i Tyskland generelt vil ha betydning.

Forskjeller

Situasjonen i Tyskland de siste ti årene har vært preget av en direkte reallønnsnedgang for arbeidstakerne på den ene siden og en voldsom økning av lønninger, bonuser og formuer for bedriftseiere og bedriftsledere på den andre siden. Nå krever fagbevegelsen at det er deres tur, og lederen for den tyske landsorganisasjonen DGB sier at Tyskland trenger å styrke kjøpekraften for de store massene.

Like før helgen fikk debatten om de enorme lønnsforskjellene i Tyskland ny næring, da lønnsøkningen for VW-sjefen Martin Winterkorn ble kjent. Han hadde i fjor en lønn inklusive bonus, pensjon etc på 17 millioner Euro eller godt over 125 millioner norske kroner. Mannens lønn for 2013 ble nå anslått til å passere 20 millioner Euro, noe selv Winterkorn mente var i meste laget. Han har sagt seg villig til å gå ned til 14 millioner Euro i årslønn, altså bare 105 millioner kroner. Om det bidrar til å dempe irritasjon og sinne i fagbevegelsen over sjefenes superlønninger, er heller tvilsomt.

Ingen drahjelp fra Sveits

Det hjelper heller ikke at det forsøkes gi drahjelp fra Sveits. Der har sjefen for legemiddelkonsernet Novartis, Daniel Vasella, høstet storm etter at det ble kjent at han skal gå av og får en fallskjerm på 72 millioner sveitserfranc eller rundt 435 millioner kroner, skriver Berliner Zeitung.

Da må det også tilføyes at Vasella sannsynligvis har hatt til salt i maten allerede. Han har vært sjef for Novartis i 17 år, og har håvet inn millionlønninger hele tiden. Toppen var i 2002, da han ifølge sveitsiske fagforeningsledere dro nesten 300 millioner sveitserfranc ut av selskapet. Det skulle bli sånn rundt 1800 millioner kroner.