Histadrut truer med generalstreik

En mann spiller trompet på gaten. Forbipasserende kaster litt småmynter i en eske han har plassert foran seg på fortauet. Det gir hele situasjonen en tankevekkende aktualitet at han har valgt å spille melodien «Hvis jeg var en rik mann».

Valget er sikkert helt bevisst. Det er lørdag kveld i den israelske storbyen Tel Aviv. Folk strømmer ned mot plassen som har navn etter den attentatdrepte statsministeren Yitzhak Rabin, og demonstrasjonen de er på vei til, er en fornyelse av sommerens store protestbevegelse, som nettopp oppstod på et folkelig krav om en mer likelig fordeling av godene.

Histadrut er med

– I sommer krevde vi sosial rettferdighet, og det gjør vi fortsatt. Vi lar ikke politikerne slippe unna, sier en ung kvinne, som presenterer seg som Inbal Chen.

Demonstrasjonen, som denne kvelden samler 20.000 mennesker på Rabin-plassen, viser at israelerne ikke har glemt sommerens krav om sosiale reformer, og at de i høy grad er villige til å gå ut på gatene for å gjenopplive protestene. Arrangørene av demonstrasjonen hadde fryktet en flopp, men er nå veldig fornøyde med frammøtet.

Inbal Chen medgir også at det selvfølgelig utgjør en stor forskjell at landets fagbevegelse Histadrut nå er med og offisielt støtter protestbevegelsen.

– Det viser at protestene har skiftet gir, og det betyr nok også at regjeringen må ta oss alvorlig på en helt annen måte, sier hun og vifter med et skilt, der det med hebraiske bokstaver står Kontraktsarbeid = moderne slaveri. Forklaring følger.

Behov for struktur

Tidligere på året nølte Histadrut med å engasjere seg. Generalsekretær Ofer Eini signaliserte vilje til å støtte protestbevegelsen, men bestemte seg for å holde en lav profil fordi bevegelsen ga inntrykk av å ville være en bred grasrotbevegelse uten politisk eller organisatorisk tilknytning. I stedet valgte Histadrut tidlig å yte sitt bidrag gjennom å la sin ungdomsbevegelse, HaNoar HaOved VeHaLomed (Den Arbeidende og Studerende Ungdom), ta del i protestene.

– Men protesten er nå inne i en ny fase hvor det er bruk for struktur, forklarer Avital Shapira.

Som hun ser det, var protesten i de første månedene preget av en spontanitet, som også førte til at mange og veldig forskjellige reformkrav ble lagt på bordet. Kritikere av bevegelsen påpekte at det førte til manglende fokus, noe som gjorde det mulig for politikerne å unngå å ta klar stilling.

Statsminister Benyamin Netanyahu reagerte på sommerens protester med å sette ned en kommisjon under ledelse av økonomiprofessor Emanuel Trajtenberg, og den kom nylig med en rapport som foreslår en rekke tiltak. Men protestbevegelsen har avvist rapporten som helt utilstrekkelig og lovet å fortsette sine reformkrav.

Kontraktsarbeidere

Histadrut har nå stilt seg bak protestene ved å kanalisere arbeidet inn i en helt konkret merkesak, nemlig spørsmålet om kontraktsarbeidere. Ifølge Avital Shapira er omkring 10 % av den israelske arbeidsstyrken ikke ansatt direkte av arbeidsgiver, men arbeider gjennom et mellomledd som tjener penger ved å kutte en del av lønnen. I offentlig sektor dreier det seg om 20 %, og det skaper store sosiale forskjeller.

– Systemet har vært i bruk i en del år, og staten utnytter det helt kynisk ved å sette ut de vanskelige arbeidsplassene til underleverandører, sier Yaniv Bar Ilan, som vi møter ved demonstrasjonen i Tel Aviv.

Han er talsmann for en gruppe kontraktansatte skolelærere som i løpet av det siste året har organisert seg i et forbund som tar spesielt vare på denne gruppens problemer. Han opplyser at det nemlig er jobber på skoler i sosialt utsatte områder som blir satt ut, og fordi underleverandørens interesse i saken er å tjene penger, så betyr det at det blir mindre igjen i lønningsposen til den enkelte lærer.

Utsatte lærere

– Og det er jo nettopp en del av samfunnet, hvor det er bruk for en ekstra innsats for å gi elevene et sosialt løft gjennom kvalifisert undervisning, sier han. – Det får disse elevene ikke, fordi det ikke blir investert i ordentlige lønninger.

Han opplyser at netto grunnlønn for en kontraktansatt lærer typisk ligger på rundt 3.000 shekel, noe som tilsvarer vel 4.600 kroner. Det er en firedel mindre enn for lærere som er ansatt direkte av undervisningsministeriet. Systemet finnes på mange andre områder, og er eksempelvis veldig utbredt i helsesektoren.

– Israel er medlem av OECD og vil gjerne betrakte seg selv som et vestlig samfunn, men før det kan skje, må det ryddes opp i sånne forhold, tilføyer Yaniv Bar Ilan.

Sakens alvor understrekes a at 6.000 av Israels 80.000 folkeskolelærere allerede har meldt seg inn i det nye forbundet, som ikke er formelt tilknyttet Histadrut, men samarbeider med det store forbundet.

Generalstreiken utsatt

I første halvdel av oktober varslet Histadrut en generalstreik med start 1. november, hvis ikke staten tok steget med å ansette kontraktsarbeidere direkte og dermed gjøre opp med systemet med underleverandører. Ifølge israelsk lovgivning skal det gå 15 dager fra et streikevarsel til streiken kan tre i kraft, og i mellomtiden har partene plikt til å forhandle. Det skjedde også. Representanter fra finansdepartementet og andre ansvarlige departement gikk i forhandling med Histadrut, noe som fikk Ofer Eini til å si, at generalstreiken var utsatt, men ikke avlyst.

Imidlertid støtte forhandlerne på problemer da statens representanter sa at de maksimalt kunne gå med på å forbedre ansettelsesvilkårene for kontraktsarbeiderne. De hevdet staten ikke kunne påta seg administrasjonsjobben som ville følge med direkte ansettelse av de berørte arbeiderne. Det viste seg at de var særlig motvillige til å endre på utleie av rengjøringsarbeid i offentlige institusjoner.

– Det er jo absurd, utbryter Avital Shapiro. – Det offentlige administrerer allerede på landets største arbeidsplasser, og så klarer de ikke å administrere rengjøringsarbeidet? Det ligner mer manglende vilje.

Mens dette skrives, er generalstreiken foreløpig utsatt i enda fire dager, men Avital Shapiro vurderer det som sannsynlig at den kommer.

Protestene fortsetter

Fra scenen på Rabin-plassen sier en av talerne at han er stolt over at «så mange mennesker er møtt opp, selv om landet igjen er under beskytning.»

Mens vi står her er det igjen brutt ut konflikt omkring Gazastripen. Palestinske opposisjonsgrupper avfyrer igjen raketter mot mål i Israel, som svarer igjen med voldsomme bombeangrep. Det er meldinger om drepte på begge sider, og denne situasjonen ville før ha fått enhver sosial protest til å forsvinne med det samme.

– Israel har endret seg denne sommeren, sier en cirka 50 år gammel mann ved navn Hanan Goldberg. – Det er tragisk at vi har en regjering som ikke for lengst har gjenetablert en fredsprosess med palestinerne. Det er tragisk at vi igjen og igjen blir kastet ut i konflikt, men det er ikke lenger nok til at vi holder oss tilbake med å stille krav på det sosiale område. Dette stanser ikke, og jeg er glad for at Histadrut nå også er med, sier han.

Avital Shapiro er enig, men forklarer at det fortsatt er mange uavklarte spørsmål. For eksempel støtter Histadrut protestbevegelsens krav om prissenkninger på dagligvarer, men fagbevegelsen stiller seg mot Trajtenberg-rapportens forslag om å framtvinge prissenkninger ved økt konkurranse. Dette tenkes gjort ved å tillate import av eksempelvis melkeprodukter, og dette går Histadrut imot, fordi prisen for billigere varer på supermarkedshyllene på denne måten anses å ville koste israelske arbeidsplasser.

– Vi har noen klare mål med denne prosessen, slutter Avital Shapiro. – Men det gjelder også om å handle strategisk, så en seier på et område ikke anretter skade på et annet. Derfor er vi nødt til å ta kampen skritt for skritt som nå, hvor trusselen om en generalstreik for én sak før eller siden vil bøye armen på regjeringen.

Da demonstrasjonen er slutt, sitter mannen med trompeten stadig på sin plass. Som en utstilling av de sosiale skjevheter som plager Israel, henger det på husfasaden like overfor en enorm plakat, som reklamerer for luksusur fra Breitling. Det er ikke riktig til å gjennomskue, om mannens valg av melodi igjen er en bevisst kommentar til situasjonen, men melodien som lyder ut i natten er Sinatra-klassikeren «My Way».

Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen