Historisk melding gir få konkrete svar
Historiens første stortingsmelding om innovasjon er levert. Nå gjenstår «bare» resten. Mange store oppgaver er fortsatt uløst.
JOBB
– Jeg vil bli oppfinner.
Sjarmerende skoleelever introduserte nærings- og handelsminister Sylvia Brustad da hun nylig la fram regjeringens stortingsmelding om innovasjon; «Et nyskapende og bærekraftig Norge». Men det er ikke oppfinnerne Brustad er på jakt etter, og takk og lov for det. For det er ikke bare oppfinneren som kan stå for den nødvendige fornyelsen av næringslivet. Men sikres fornyelsesprosessen gjennom historiens første stortingsmelding om innovasjon? Neppe, men det tas noen skritt i riktig retningen.
Den etterlengtede meldingen har en voldsom oppgave: Å beskrive regjeringens langtidsplan for omstilling, fornyelse og nyskaping i Norge. Arbeidet med meldingen har pågått i flere år. Kravene har vært mange underveis. Det har vært krav om en mer helhetlig, langsiktig og ambisiøs kompetansepolitikk. Krav om økt forskningsinnsats, krav om å heve kompetansen i hele arbeidsstyrken – og et sterkt krav om en mer helhetlig innovasjonspolitikk.
Regjeringen skal berømmes for å ha gått bredt ut i prosessen med meldingen. De har spurt «alle» og fått mange svar om hva en helhetlig innovasjonspolitikk må favne. Slik er det også skapt store forventninger til meldingen. Og på papiret innfris en del.
Meldingen inneholder en rekke tiltak for økt innovasjon i næringslivet, fornyelse i offentlig sektor og langsiktig kunnskapsoppbygging i økonomien. Meldingen bebuder økte bevilgninger til forskning og innovasjon, samt evalueringer av Innovasjon Norge og SIVA.
Fra et arbeidstakers synspunkt er det flere lyspunkter, for nå skal det blant annet:
– Lages handlingsplan for entreprenørskap i utdanninger,
– Stimuleres til entreprenørskap blant seniorene, såkalt grått entreprenørskap,
– Satses på medarbeiderdrevet innovasjon,
– Og innovasjon skal stå sentralt i videreutvikling av offentlig sektor.
Det varsles også opprettelse av strategiske råd for små og mellomstore bedrifter og for miljøteknologi, og opprettelse av offentlig utvalg for innovasjon i omsorgssektoren – blant mye annet.
Om det er realistisk at seniorer over det ganske land skal bli sentrale innovatører de siste årene i arbeidslivet, er vel heller tvilsomt. Men det viser med tydelighet at regjeringen mener at alle kan og må bidra til innovasjon. Innovasjon er ikke noe politikerne kan vedta. Det er virksomhetene som må være selve motoren i innovasjonssystemet. Men samtidig må politikerne ta ansvar for å skape klima som fremmer nyskaping.
Regjeringens innovasjonsmelding er en såpass godt tilrettelagt pakke at den omfavnes av mange leirer. NHO omtaler meldingen som overraskende god, mens Norsk Industri beskriver den som et viktig bidrag til den fornyelsesprosessen næringslivet står overfor. Men gode intensjoner holder ikke. Nå ventes politisk handling, og det med rette. En melding full av gode intensjoner og forslag til tiltak er null verdt hvis den legges i en skuff og blir der.