Høyt spill om dansk lønnsoppgjør

Kampviljen er stor blant de offentlig ansatte i Danmark. 67 prosent av dem tror det vil ende med storkonflikt til våren, blant sykepleierne er tallet hele 83 prosent. Det fremgår av en undersøkelse offentliggjort i dansk LOs ukebrev A4 denne uka.

Forhandlingene om nye tariffavtaler starter på nyåret via den felles forhandlingsorganisasjonen for offentlig ansatte, KTO som representerer både lavt- og høytlønte. KTO er dypt splittet.

Forventer 8 000 mer i måneden

Saftige lønnsøkninger i privat sektor i forrige lønnsoppgjør og lønnfest på direktørnivå har medvirket til den oppgirede stemningen. I oktober viste en annen undersøkelse at store grupper blant spesielt kvinner i offentlig sektor venter lønnstigninger på 7500-8200 i måneden over de neste tre årene.

«De ruster seg til konflikt»,konstaterer lektor og arbeidsmarkedsforsker Flemming Ibsen fra Aalborg Universitet.

I forveien er det mye uro blant offentlig ansatte. Det er gjennomført en rekke streiker og blokader blant spesielt førskolelærere og såkalte sosialassistenter i protest mot nedskjæringer og dårlig lønn. (sosial- og sunnhetsassistenter omfatter blant annet hjemmehjelpere og hjelpepleiere).

Politikerløfter

Derfor gikk flere partier ut med et løfte om et lønnløft på fem milliarder kroner til lavtlønte kvinneyrker i offentlig sektor under valgkampen i november. Opposisjonspartiene har sammen med regjeringens støtteparti Dansk Folkeparti flertall i Folketinget for å vedta dette. Både i fagbevegelsen og blant samfunnsforskere har flere advart mot slik innblanding i forhandlingene mellom arbeidsmarkedets parter.

I forrige uke stilte DF to betingelser for de fem milliardene: At det ikke blir konflikt og at de fem milliarder blir fordelt i lavtlønnsgruppene.

- Fagbevegelsen kan umulig leve opp til slike betingelser. Streikeretten er en grunnleggende del av arbeidsmarkedets innretning, uttaler Carsten Hansen Morten Bødskov, Socialdemokraternes parlamentariske leder.

Han tror DF kan ha et helt annet motiv for utspillet:

- Det kan i virkeligheten være en måte å prøve å slippe ut av en kattepine i forhold til den borgerlige regjeringen.

Nettopp forslaget om et ekstra lønnløft til de offentlig ansatte er et område, der regjeringspartiene Venstre og Konservative er uenige med DF.

Regjeringen har en annen dagsorden, og lanserte i valgkampen skattelettelser på ti milliarder kroner neste år.

Regjeringens uavhengige økonomiske råd, De økonomiske Vismenn, har advart mot både skattelettelser og lønnløft til offentlig ansatte. Årsaken er at dansk økonomi befinner seg på bristepunktet.

Ny «kartoffelkur»

Nå truer regjeringen med en ny «kartoffelkur». I 1986 betød det et steinhardt inngrep mot privatforbruket, blant annet ved hjelp en statsavgift på renter på forbrukslån. – Det sved på mange, men det hjalp, konstaterer daværende statsminister Poul Schlüter.

Ifølge økonomiprofessor Christen Sørensen låter regjeringens trusler hule og ynkelige, fordi den selv har latt det skure og gå så lenge:

- I de siste årene har den politiske debatten stort sett bare handlet om å få besatt de ledige jobbene, og ikke om behovet for finanspolitiske innstramminger. Konsekvensen er jo at det nå er kommet så mye trykk på etterspørselen at det er kommet mange flere arbeidsplasser i privat sektor. For å holde på de ansatte er arbeidsbetingelsene i det private blitt så attraktive, at det er blitt veldig vanskelig å få besatt stillinger i offentlig sektor. Og det fører selvfølgelig til økt lønnpress, sier Sørensen til avisen Information.

Ifølge en annen økonomiprofessor, Niels Blomgren-Hansen, har regjeringen spilt seg alle kort av hende:

- Vi har en skattestopp som de fleste partier har gjort til en hellig ku. Som en del av skattestoppen har regjeringen frosset skatten på eiendomsverdi. En slik synd er stort sett umulig å trekke tilbake. Regjeringen har opptrådt dypt uansvarlig, sier han.

Samtidig er sinnet blant de offentlig ansatte ikke til å ta feil av.

- Når regjeringen fremstiller det som om de offentlig ansatte har carporten belagt med bladgull og velter seg i penger, så skaper det naturligvis raseri. Det får de offentlig ansatte til å gjøre seg klar til kamp, sier Dennis Kristensen, forbundsleder i FOA, det danske motstykket til Fagforbundet.

Splittelsen i KTO innebærer at ingen grupper vil fire når det gjelder fordelingen av de fem milliarder kroner ekstra som muligens er på vei. Om de skal deles likt blant alle i KTO-gruppene, vil det ifølge Dennis Kristensen bety et lønnløft på 499 kroner om måneden – nok til et par flasker vin når skatten er trukket.

Halvpartren truer med å slutte

Ifølge A4s undersøkelse truer 43 prosent av de offentlig ansatte med å søke annet arbeid om de ikke får et stort lønnspålegg. Mest radikale er sykepleierne og sosuassistentene der henholdsvis 63 og 62 prosent truer med å søke nye jobber.

Ifølge arbeidsmarkedsforsker Jørgen Steen Madsen er det en trussel som må tas alvorlig:

- Alle vet at det er store problemer med å rekruttere og holde på personale innenfor deler av den offentlige sektor. Og den kollektive oppsigelsen nylig fra de finske sykepleierne har aktualisert trusselen om en kollektiv oppsigelse i Danmark, sier han og viser til at de finske sykepleierne fikk gjennomtrumfet et historisk lønnsløft på 20 prosent på denne måten.