Hvor kommer hatet fra?

På et av parallellseminarene luftet Farhad Dalal, forfatter og psykoterapeut, opprinnelig fra India, nå bosatt i Storbritannia, et nytt syn på hovedtanker om rasetekning og mangfold. Han innrømmer at det kribler litt i magen da det er første gang han holder et slikt foredrag for fagbevegelsen. Ofte har han kritisert både politikere og venstresiden for å ha et altfor snevert syn på rasisme, og at de i altfor stor grad generaliserer folkegrupper som nører opp under konflikter. Han nevner blant annet tidligere statsminister Tony Blair som bad en spesiell Mullah representere alle muslimer i Storbritannia uten å ta hensyn hva andre muslimer mente om det.

Mer lik enn ulik

Ifølge Dalal er alle mennesker genetisk 85 prosent lik, og det er genetisk kun 15 prosent som skiller oss fra hverandre. Men dette mener han ikke er årsaken til at det er konflikter i verden.

– Ofte handler det om hvordan vi faktisk ser på hverandre. Dere her i Norge ser kanskje på meg som ganske annerledes, mens andre av dere kanskje synes jeg er lik dere. Begge deler er riktig. Jeg er både forskjellig og lik. Det handler om hvordan vi ser på hverandre. De som tilhører samme folkegruppe er eksperter på den. For eksempel kan jeg se om folk kommer fra nord eller sør i India, mens det kanskje er noe dere ikke vil se? Spør han.

Unyansert?

Det handler også om at det er et sprik mellom hvordan vi mennesker ser oss selv og de andre ser deg. En indisk lege som flytter til Storbritannia ser kanskje på seg selv som en profesjonell, mens folk i England ser han som en «darky», sier han.

Dalal mener at også venstresiden nører opp under slike fordommer når de generaliserer folk fremfor å se på likhetene. I gapet mellom de som hater forskjeller og de som elsker forskjellene kan det bli kanskje vanskelig å uttale seg.

- Fanget i dette rommet mellom de som hater og de som elsker, er det mange mennesker som blir handlingslammet fordi de er redde for å bli enten stemplet som rasist eller kulturell imperialist. Kanskje skaper man i sin søken etter å skape en mer rettferdig verden, et unyansert bilde og generaliserer sånn at det hindrer fremgang i debatten?

Dalal legger merke til at det satses stort på mangfoldtiltak både i offentlige og private institusjoner.

- Store pengesummer, tid og krefter brukes til å satse på en bedre integrering. Men til tross for endringer i lovverket eller fine vedtak blomstrer fortsatt rasisme og diskrimineringen i samfunnet, slår han fast. Kanskje er det på tide å tenke nytt om dette?

Konstruktiv kritikk

- Du kritiserer altså venstresiden for å være unyansert?

- Ja, det var faktisk flere som var skeptiske til at jeg skulle gi ut disse bøkene fordi jeg også kritiserer mine meningsfeller på venstresiden. Men dette er ikke kritikk for å sverte noen, men det er en konstruktiv kritikk i håp om at debatten nyanseres i stedet for å forenkle den og male et svart hvitt bilde. Hvis vi ikke sier noe om dette, overlater vi til de høyreekstreme å sette dagsorden. Det er ikke bra, sier han.

Dalal er opprinnelig fysiker og har jobbet som lærer ved skoler i London i 14 år før han ble psykoterapeut. Han har de siste årene skrevet tre fagbøker om psyko- og gruppeterapi. Han har også vært førsteamanuensis ved Bedriftsøkonomisk fakultet ved universitetet i HertfordshireHan mener politikere har mye å hente fra psykologien. Alle mennesker har et behov for å tilhøre noen men det er alltid flere steder å tilhøre.